Herman Mark er en verdenskjent pioner i polymerkjemi. Han var både teoretiker og praktiker. Han arbeidet i forskningslaboratorier i både i industrien og på universiteter.

Herman Mark vokste opp i det Stefan Zweig i 1941 kalte verden av i går - tiden før 1914 da kulturlivet i Wien blomstret. Hans far, Herman Carl Mark (1861–1927), var lege og venn av Sigmund Freud. Han var jøde, men konverterte til kristendom da han giftet seg.

Mark arbeidet  i Østerrike og Tyskland før 1938 og i USA fra 1940 etter to år i Canada. Han startet som en meget aktiv røntgenkrystallograf i 1920-årene og var en pioner i bruk av elektrondiffraksjon i begynnelsen av 1930-årene.

Under første verdenskrig kjempet han med personlig suksess på sentralmaktenes side, men ble fanget og satt i fengsel ett år på slutten av krigen. Da startet han sine studier i organisk kjemi som han avsluttet i 1921 med en doktorgrad hvor han fremstilte et fritt radikal (pentafenyletyl). I 1922 ble han ansatt ved avdelingen for tekstilkjemi ved Fritz-Haber-Institut für physikalische Chemie i Dahlem i Berlin, hvor han ble Odd Hassels veileder da han kom i 1923.

Mark publiserte over hundre røntgenografiske undersøkelser av krystallstrukturen av en rekke stoffer, både uorganiske (som grafitt sammen med Hassel), enkle organiske og polymere stoffer som cellulose og naturgummi på 1920-tallet.

I 1926 ble han visedirektør for et av IG Farbens laboratorier i Ludwigshafen. Der fikk han tid og ressurser til å bygge utstyr for elektrondiffraksjon. Med dette bestemte de C-Cl-avstanden i karbontetraklorid og en rekke andre små molekyler. Både Linus Pauling og Odd Hassel kom innom for å lære om denne nye metoden. Linus Pauling fikk bygget tilsvarende utstyr ved Caltec i tredveårene. Det samme fikk Hassel i Oslo ti år senere. 

Da nazistenes makt økte i Tyskland, ble Mark oppsagt i 1932 fordi hans far var jøde. Han dro da tilbake til Wien og ble professor i fysikalsk kjemi ved universitetet der. Etter Anschluss i 1938 ble han arrestert, men greide å rømme via Sveits til Canada. To år etter dro han til USA, hvor han ble ansatt ved The Polytechnic Institute of Brooklyn. Her etablerte han det første forskningsinstituttet i polymerkjemi i USA i 1946. Det ledet han frem til han ble pensjonist i 1964. Som pensjonist fortsatte han meget aktivt sitt arbeid.

Mark er kjent for sin store internasjonale innsats for polymerkjemiens fremme, som forfatter av mer enn 600 vitenskapelige publikasjoner, 20 bøker og etablerer av en rekke større verker og tidsskrifter i polymerkjemi.

  • Herman F. Mark: From Small Organic Molecules to Large. A Century of Progress. An annotert autobiography in Profiles, Pathways, and Dreams. Jeffrey I Seeman, Series Editor. American Chemical Society, Washington, DC (1993).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.