Strukturkjemi er den delen av kjemi som omfatter bestemmelse av struktur og dynamikk av molekyler, væsker og faste stoffer. Med struktur menes her geometrisk struktur, altså avstander og vinkler mellom atomene, og med dynamikk menes hvordan atomene beveger seg i forhold til hverandre i et molekyl, i en væske eller i et fast stoff.
Før 1910 fantes det ingen metoder tilgjengelig til å bestemme strukturen av molekyler og faste stoffer, men i løpet av 1900-tallet ble det utviklet flere slike metoder:
To norske pionerer i strukturkjemien var Victor Moritz Goldschmidt og Odd Hassel. Goldschmidt og medarbeidere bestemte strukturen av en rekke uorganiske stoffer og mineraler i 1920-årene. Fra disse dataene fastsatte Goldschmidt størrelsen på mange atomer. Han så dem som kuler med en viss radius, og han bestemte radiusen. Hassel bestemte strukturen på sykloheksan og substituerte sykloheksaner i 1940-årene og fant at de eksisterte i flere konformere.
Utviklingen av strukturkjemien gjorde at måten en kjemiker arbeidet på endret seg. Tidligere lagde kjemikere nye kjemiske forbindelser og bestemte deres egenskaper ved å la dem reagere med andre stoffer. Etter hvert som strukturkjemien utviklet seg, ble det vanlig å studere nye forbindelser ved å benytte strukturkjemiske metoder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.