Strukturkjemi er den delen av kjemi som omfatter bestemmelse av struktur og dynamikk av molekyler, væsker og faste stoffer. Med struktur menes her geometrisk struktur, altså avstander og vinkler mellom atomene, og med dynamikk menes hvordan atomene beveger seg i forhold til hverandre i et molekyl, i en væske eller i et fast stoff. 

Før 1910 fantes det ingen metoder tilgjengelig til å bestemme strukturen av molekyler og faste stoffer, men i løpet av det tyvende århundre ble det utviklet flere slike metoder:

Den sistnevnte metoden går ut på å observere molekylstruktur i en frosset vannløsning direkte med et elektronmikroskop. Samtidig har også teorien blitt utviklet videre, blant annet innen kvantekjemi og faststoff-fysikk.

To norske pionerer i strukturkjemien var Victor Moritz Goldschmidt og Odd Hassel. Goldschmidt og medarbeidere bestemte strukturen av en rekke uorganiske stoffer og mineraler i 1920-årene. Fra disse data fastsatte Goldschmidt størrelsen på mange atomer. Han så dem som kuler med en viss radius og han bestemte radien. Hassel bestemte strukturen på  sykloheksan og substituerte sykloheksaner i 1940-årene og og fant at de eksisterte i flere konformere.

Utviklingen av strukturkjemien gjorde at måten en kjemiker arbeidet på endret seg. Tidligere syntetiserte kjemikere nye kjemiske forbindelser og bestemte deres egenskaper ved å la dem reagere med andre stoffer. I dag studerer man nye forbindelser ved å benytte strukturkjemiske metoder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.