Robert Mulliken var utdannet kjemiker, men da han tidlig engasjerte seg i beskrivelsen av molekyler med kvantemekaniske metoder ble han også sett på som fysiker. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1966 for sitt fundamentale arbeid med kjemiske bindinger  og elektronstrukturen av molekyler med molekylorbitalmetoden.

Hans far var professor i organisk kjemi ved MIT, og Robert tok sin bachelorgrad samme sted i 1917. Doktorgraden tok han ved universitetet i Chicago i 1921. I årene etter var han dels ved Harvard universitet og dels i Europa og studerte utviklingen i bruk av kvantemekanikk på beskrivelse av bindingsforholdene i molekyler. Særlig fikk han kontakt med fysikeren Friedrich Hund (1896-1997) og de to utviklet molekylorbitalmetoden. (Mulliken hevdet senere at han gjerne ville ha delt Nobelprisen med Hund.)

Ordet orbital er laget fra ordet orbit som betyr bane på engelsk. Et elektron, oppfattet som en partikkel, går i bane omkring kjernen i et atom. Et elektron, oppfattet som en bølge, befinner seg i en orbital. Et hydrogenatom kan beskrives eksakt fra Schrödingerligningen. Løsningen er et sett atomorbitaler. En molekylorbital er en sum av atomorbitaler for hvert atom i et toatomig molekyl.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.