Odd Harrong, Nordlandsbåt i midnattssol. Tresnitt.

Båt i midnattsol av Foto: Stig Harrong. Gjengitt med tillatelse

Odd Harrong, Same i kano. Fargetresnitt.

Same i kano av Foto: Stig Harrong. Gjengitt med tillatelse

Odd Harrong, Samebarn og nordlys. Tresnitt.

Samebarn og nordlys av Foto: Stig Harrong. Gjengitt med tillatelse

Odd Harrong, Samer med reinsdyr og pulk. Tresnitt.

Samer med reinsdyr og pulk av Foto: Stig Harrong. Gjengitt med tillatelse

Odd Harrong var en norsk bildekunstner og tegneserietegner. Som ung voksen på 1930-tallet, var han også kjent som en aktiv bidragsyter i det lokale kulturlivet i Kirkenes som skuespiller i revy- og teateroppsettinger og som sanger. Han laget også komiske og satiriske tegninger til egne tekster. Disse kunne ha et politisk innhold, blant annet bitende kritikk av Adolf Hitler og nazismens ideologi. Odd Harrong er aller mest kjent for sine tresnitt med temaer fra samenes liv.

Tidlig på 1930-tallet laget Odd Harrong linoleumssnitt og illustrasjoner som han solgte som klisjeer til foretninger som ville trykke annonser i lokalavisen. Andre tidlige trykk ble laget etter fotografiske forlegg, blant annet av Anders Beer Wilses Fattigmanns bønn. Senere på 1930-tallet skar han motiver som skildret gatene i Kirkenes, med egne tegninger som forlegg. Etter bombingen av byen under andre verdenskrig ble disse bymotivene etterspurt, og de ble trykket opp igjen i 1946–1947.

Odd Harrong mottok stipend fra A/S Sydvaranger og reiste i 1937 til Oslo for å gå på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1937–1938. Hans viktigste lærere var Carl von Hanno, Paul Ansteinsson og Finn Faaborg.

Odd Harrong huskes først og fremst for sine tresnitt. Allerede blant de tidlige tresnittene finnes det motiver som skildrer reindrift og samenes liv. Andre motiver ble hentet fra fiskerenes og sjøfolkets strabasiøse tilværelse. Harrong laget også et mindre antall tresnitt med sosiale temaer med titler som Arbeidsløs og Transportarbeidere. Disse er sannsynligvis fra slutten av 1930-tallet.

Men det ble samemotivene som ble hans lidenskap. Harrong tok for seg et bredt spekter av samenes liv og virke, og skildrer samtidig værforhold og nordlys, alt satt inn i Finnmarks-landskap av mer generell karakter. Formspråket er enkelt og flatepreget med stiliserte figurer, men de har allikevel en nær forbindelse til det levende og realistiske. I ettertid har det til tider naive og lett karikerte innholdet i enkelte motiver blitt kritisert. Men hans nære kjennskap til samenes livsførsel fører til at motivene i all hovedsak formidler det essensielle som ligger i miljøet og naturen. Han forholdt seg særlig til samene i Øst-Finnmark (Varanger, Nesseby, Tana), noe som ses i utformingen av samedraktene og i andre lokale karaktertrekk. Hans trykk finnes både i svart-hvitt og som mer avanserte fargetrykk med opptil syv trykkplater.

I 1939 holdt Harrong sin første større salgsutstilling i Kirkenes, «Utstilling av tresnitt», med 37 motiver. Etter denne utstillingen reiste han tilbake til Oslo, i håp om å få utstillingsplass der. For å finansiere reisen stilte han ut flere steder underveis, blant annet i Narvik, Trondheim og Drammen.

I Trondheim møtte han kunstneren Roar Matheson-Bye, som skrev et anbefalingsbrev til professor Axel Revold, som da var styremedlem i Kunstnerforbundet. Brevet ble avgjørende for Harrong. Matheson-Bye og Revolds entusiasme førte til at Harrong kunne stille ut i Oslo Kunstforening i oktober 1939. Utstillingen fikk gode omtaler i Morgenposten, Aftenposten, Arbeiderbladet og Dagbladet. Kunstforeningens formann, Per Kviberg, sørget for at 20 motiver ble innkjøpt til Oslo-skolene. Samme år var Harrong representert med tresnittet Samer ved bålet i signert årsmappe utgitt av Norsk Forening for Grafisk Kunst (NFfGK). I 1940 kom Odd Harrong inn på Statens høstutstilling med to motiver.

Harrongs kunst fikk gjennomgående en svært god mottakelse. Han ble sammenlignet med John Savio og hans samiske motiver. Savio ble kjent for et større publikum gjennom en minneutstilling i Kunstnerforbundet i april 1939 og en større utstilling i Oslo kunstforening i februar 1940. Utstillingene fikk stor oppmerksomhet, og det er svært sannsynlig at denne brede presentasjonen av samiske motiver kan ha vært med på å berede grunnen for den positive mottakelsen som ble Harrong til del.

Selv om Harrong selv ikke var same, har det motivmessige slektskapet med Savio stadig blitt poengtert, mens formspråket til de to har store forskjeller. Harrong har gjennomgående en lettere og lysere form med finere snitt og flere nyanser i gråtoneskalaen enn Savio, som kan karakteriseres som tyngre med grove snitt, og et mørkere, strammere uttrykk.

Etter krigsårene fortsatte Harrong med tresnitt og linoleumssnitt, men for en kort periode var utstillingene færre og oppmerksomhet mindre enn tidligere. Han konsentrerte seg i stedet om en rekke andre gjøremål. Han jobbet som reklametegner og illustratør, og var igjen med i revy- og teaterforestillinger. Fra slutten av 1950-årene var han igjen tilbake med tallrike salgsutstillinger.

I løpet av 1950-tallet realiserte han en gammel drøm om å utgi tegneserier. Odd Harrong var Norges første tegneserietegner med egne utgivelser. Den første tegneseriene het Harrongs Komikk og kom i seks hefter i 1952-1953. Etterfølgeren, Harrongs Cowboy-komikk, ble i løpet av en treårs-periode fra 1953 til 1956 utgitt i tilsammen 47 nummer. Figurene i tegneseriene hadde navn som Blidberg, Stribart, cowboygutten Charley, Knokkelmannen, Kjakan og samgutten Anti.

Den aller første tegneserien, som het Bokholder Blidberg, og ble til i samarbeid med en kollega med etternavnet Mackenzie, er imidlertid fra tiden på Håndverks- og kunstindustriskolen. Den ble publisert i Oslo Illustrerte 9. juli 1938. Det er bare i Oslo Illustrerte at Mackenzie er tekstforfatter. I senere utgaver av tegneseriene er Odd Harrong sansvarlig for både tekst og tegning.

Harrong drev en utstrakt virksomhet som illustratør og leverte tegninger til forsider og tekster. De ble publisert i tidsskrifter, magasiner, julehefter og avisbilag; Aftenpostens A-magasin, By og Bygd, Barnebladet Magne, Folkemagasinet, Humoristen, Husmorbladet og Bondens Jul. For Kunstforlaget tegnet han et sett Svarteper-kort som ble trykket og solgt i stort opplag.

Odd Harrong hadde en kreativ og offensiv utstillingsstrategi. Med Nord-Norge som sitt viktigste marked dro han stadig på reiser langs kysten med hurtigruten. Han gikk jevnlig i land, ikke bare på de større stedene, men også på de små og avsidesliggende, hvor kunstutstillinger var en svært sjelden hendelse. Salget var innbringende, og han fortsatte med salgsreisene fra midten av 1960-tallet og hele 1970-tallet.

I mer enn tyve år var han på årlige reiser, nordover om våren og sørover om høsten. Utstillingene ble holdt der hvor folk ferdedes; på hoteller, gjestgiverier, hospits og restauranter, i samfunnshus, rådhus, bibliotek, foreningslokaler og hos private. Han tilbød kunst som utsmykning i skoler, sykehus og andre offentlige bygg.

Det var stadig samemotivene som vakte interesse, men publikum fikk også se en ny type motiver, hentet fra bymiljøer og arbeidsliv. På reisene hadde han også med seg trykkplater, så han innimellom kunne vise publikum hvordan tresnitt eller linoleumssnitt med én eller flere farger ble laget.

På slutten av 1960-tallet laget Harrong en rekke motiver i stort format. De ble skåret i linoleumsplater på 50–100 cm x 100–150 cm, som ferdig verk uten at de ble trykket. Storformatsoriginalene ble brukt til utsmykning, og de ble innkjøpt av flere banker og institusjoner i Nord-Norge, blant annet Fiskeribanken i Vardø og Den norske Creditbank (nå DNB) i Hammerfest.

  • 1939: «Utstilling av tresnitt», Kirkenes.
  • 1939: Trondheim. Hotell Phoenix.
  • 1939: Oslo Kunstforening.
  • 1940: Kristiansand kunstforening.
  • 1940: Drammens kunstforening.
  • 1940: Debuterer på Høstutstillingen.
  • 1944: Gjøvik Kunstforening.
  • 1956: København, Kunstsalen, Skindergade 4.
  • 1956: Mo i Rana, Jernverket.
  • 1956-1975: Et stort antall utstillinger i hele Nord-Norge.
  • Alsvik, Henning. Drammens kunstforening 1867-1967. Drammen, 1967. https://www.nb.no/items/a40340593f4a5316963166d41e3edd59?page=0&searchText=odd%20harrong
  • Arneson, Steinar. En verden av tegneserier. Sandefjord: Villrose Norsk Forlag, 1986. https://www.nb.no/items/3a7ad936383de037562a8130e16aa242?page=0&searchText=odd%20harrong
  • Chris (Christianne Neraas Undset). "Odd Harrong – Norges Walt Disney, Høgfelt og Engstrøm. Lappelivets framstiller går med en skuespiller i magen!" Morgenposten, 24.12.1943.
  • Harper, Morten. "Den glemte tegneseriepioneren", Numer: Tidsskrift for tegning, illustrasjon og bokkunst, årg. 79, nr. 1 (2009): 22-23.
  • Harrong, Odd. "Tegneserieproblemet og vår ungdom." Nordland Framtid, 10.12.1957
  • Lie, Eva. "Savvios arvtaker." Finmarksposten, 17.12.1947.
  • Moe, Ole. "Harrong i byen med nye bilder: Oppsiktsvekkende samling flerfargetrykk på utstillingen som åpner i dag i Banksalen." Rana Blad, 4.11.1957.
  • Olsen, Arthur. "Jeg føler meg som en finnmarking, men flytter aldri tilbake." Finnmark Dagblad, 6.10.1976.
  • Simonnæs, Olav. "Finnmarksliv i sort og hvitt." Bergens Aftenblad, 1.5.1941.
  • Vanberg, Bent. "Finnmarkskunstneren Odd Harrong er John Savvios verdige arvtaker." Nordisk Tidende, 15.12.1949.
  • Wikan, Steinar. "Odd Harrong". Svanvik: 2017. Upublisert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.