Finn Faaborg

Faaborg var elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i 1925. Ved siden av sitt kunstneriske arbeid, var han i mange år ansatt som lærer ved skolen og gjorde en betydelig pedagogisk innsats som overlærer i årene 1946-1972.

Faaborg studerte ved Statens kunstakademi i Oslo i periodene 1927–1929 og 1933-1934. I den siste perioden var han elev av Axel Revold. I akademitiden ble Kai Fjell en viktig kollega. Vennskapet med Arne Ekeland ble også av stor betydning for Faaborgs utvikling som politisk engasjert kunstner. Mellom de to periodene ved Akademiet, hadde han et studieopphold i USA i 1931. Etter akademi-tiden hadde han et noe lengre studieopphold i Frankrike fra 1937-1938. På begynnelsen av 1950-tallet kunne han igjen utforske internasjonal kunst da han i 1952 besøkte både Sovjet og Italia, i 1953 Romania og i 1954 kunne han reise til Kina.

Finn Faaborg var gjennom hele sitt kunstnerskap, opptatt av kunstens sosiale rolle. Dette førte han inn i Sosialistisk Kulturfront på begynnelsen av 1930-tallet. Han hørte til de mest engasjerte i en malergruppe på 25 medlemmer. Her finner vi navn som Reidar Aulie, Willi Midelfart, Doro Ording, Carl von Hanno, Karen Holtsmark, Sigrun Berg, Hetty Gleditsch og Lizzi Getz. I 1938 skiftet denne uensartede sammenslutningen av kunstnere navn til Sosialistisk Kulturlag.

Faaborgs politisk, sosialt engasjerte kunst har et intenst men stillferdig uttrykk. Med sin tendenskunst tar Faaborg et politisk og etisk standpunkt som han formilder ved hjelp av stiliserte, enkle figurer og en fargeskala, ofte i lyse gråtoner og valører i blått. I disse motivene fokuserer han på ulike typer maktforhold og på utsatte eller marginaliserte samfunnsgrupper. Det kan handle om det asymmetriske forholdet mellom lege, vitenskap og institusjon opp mot pasient eller enkeltindivid. For å tydeliggjøre makt og avmakt trekkes også kjønnsaspektet inn ved at pasienten i et motiv er en kvinne, og legevitenskapen er representert av en mann. I motivet Konsultasjonen fra 1934, står den avkledde pasienten i en positur med armene hevet, som en fange som overgir seg til overmakten.

Det sosialmedisinske opplysningsarbeidet er vesentlig for Faaborg. Han poengterer de lavere sosiale gruppenes utsatthet i motiver som har tuberkulose som tematikk. Mellomkrigstidens største helseproblem rammet et stort antall mennesker hvor smitten hadde sin årsak i trange og dårlige boforhold. En annen utsatt gruppe kan være de underbetalte og usynlige, representert ved sypiken eller den blinde som jobber som pianostemmer.

Et fellestrekk i tendensmotivene er tausheten i rommene, rommet som åsted, den manglende kommunikasjonen og individenes ensomhet. Rent tematisk kan det i noen tilfeller trekkes forbindelseslinjer til Christian Krohgs sosialt engasjerte malerier Albertine i politilegens venteværelse og Sypike. Formalt blir Faaborgs engasjerte kunst stående i en motsetning til etterkrigstidens hovedstrøm med Axel Revold i spissen. Denne domineres av komposisjoner med skarpe kontraster og sterke, koloristiske virkninger.

Ved biblioteket i Kristiansund finnes et av Faaborgs svært få større romutsmykninger. I 1955 laget han et veggmaleri sammen med Olav Mosebekk. Oppdraget ble initiert av Kristiansunds lokale kjøpmann Erik Eriksen og hans kone Jenny, som ønsket å gi maleriet i gave til biblioteket. Maleriet er på 20 m² og dekket i sin tid en hel vegg i barneavdelingen. Da biblioteket flyttet til Norges Banks lokaler i 1988, ble maleriet montert på vestveggen i andre etasje.

Finn Faaborgs tidlige malerier har en mørkere koloritt. I noen tilfeller ses dette spesielt i hans naturstemninger. Faaborg har ikke ett bestemt geografisk område som han har festet seg spesielt ved, men henter sine motiver fra så forskjellige steder som Telemark og Røros, Gudhjem på Bornholm, Nordfjord og Namdalen.

Landskapene har den samme forenklede formen som de politisk engasjerte maleriene. Motivutsnittene viser det mest karaterisktiske i landskapsformasjonene. Inn i landskapet ses enkle hus, naust, ensomme menneskeskikkelser, et og annet dyr, eller elementer som stolper, master og gjerder som hever seg i landskapet og balanserer komposisjonene.

• Finn Faaborg i Norsk kunstnerleksikon
• Norsk kunsthistorie
• landskapsmaleri
• maleri

• Finn Faaborg i Nasjonalmuseet, Oslo
• Finn Faaborg i Digitaltmuseum

• Eckhoff, Audun (red). Fokus 1950: Norsk billedkunst i Etterkrigstiden. Oslo: Spartacus Forlag og Museet for samtidskunst, 1998.
• Lund, Kathrine. Kunst og kamp: Sosialistisk kulturfront. Oslo: Orfeus forlag AS, 2012.
• Revold, Reidar. "Finn Faaborg". Kunst og Kultur. Vol 34. Oslo: Universitetsforlaget, 1952: 89-96.