Nikolaj 2 var russisk tsar fra 1894 til 1917. Han var eldste sønn av Aleksander 3.

Nikolaj overtok makten etter farens død i 1894. Han hadde en religiøst farget tro på sitt kall som enehersker, men var svak og hjelpeløs som politiker. Han tok initiativet til fredskongressen i Haag i 1898, men klarte ikke å hindre den russisk-japanske krig i 1904–05, som endte med et ydmykende russisk nederlag.

Nikolaj og hele hans familie ble henrettet av bolsjevikene i 1918, etter den russiske revolusjon.

Revolusjonen i 1905 ble fulgt av forsøk på reformer som innkalling av riksdumaen og Stolypins agrarlover, men disse ble snart oppgitt. Nikolaj var gift med Aleksandra, datter av storhertug Ludvig 4 av Hessen. Ved sin forbindelse med Rasputin bidro hun til å undergrave tsarens anseelse.

Under første verdenskrig var Nikolaj en passiv tilskuer til ulykkene som rammet hans land. Hans reaksjonære rådgivere tvang igjennom en hard politikk overfor opposisjonen, og i mars 1917 brøt den lenge oppdemmede misnøyen ut i revolusjon. Tsaren ble tvunget til å abdisere. Siden ble han av bolsjevikene ført til Sibir sammen med sin hustru og sine fem barn (en sønn og fire døtre). Bolsjevikene planla en rettssak mot tsaren, men da fiendtlige styrker i juli 1918 nærmet seg Jekaterinburg, der Nikolaj og hans familie var internert, ble de alle henrettet.

I 2000 ble Nikolaj sammen med sin familie kanonisert av den russisk-ortodokse kirke fordi han hadde blitt drept av fiender av kirken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.