Tsar Nikolaj 2 var det russiske keiserrikets siste tsar. Han var eldste sønn av tsar Aleksander 3 og overtok tronen etter farens død i 1894.

Under februarrevolusjonen i 1917 ble han tvunget til å abdisere. I 1918, under den russiske borgerkrigen, ble han og hans nærmeste familie henrettet av bolsjevikene.

Samme år som Nikolaj overtok tronen giftet han seg med tyskættede Alix av Hessen, som tok navnet Aleksandra. Denne sterkt overtroiske kvinnen kom til å få stor innflytelse på sin ektemann. Nikolaj var fast bestemt på å opprettholde prinsippet om et absolutt autokrati og avviste forslag om konstitusjonelle reformer som «meningsløse drømmer».

Nikolajs regjeringstid fikk en uhellsvanger start da folkelige festligheter i forbindelse med hans kroning endte med panikk blant de tilstedeværende. Nesten 1400 mennesker ble trampet i hjel. Dette hindret likevel ikke Nikolaj fra å delta i kroningsballet samme kveld, noe som skapte inntrykk hos mange om at tsaren var ufølsom overfor sitt folk.

Dette inntrykket ble bestyrket under den russisk-japanske krig i 1904–1905, der Nikolaj gikk inn for å fortsette krigen lenge etter at det var klart at den var tapt. Nederlaget mot Japan bidro sterkt til svekket prestisje for regimet og for tsaren personlig.

«Den blodige søndag», under innledningen til revolusjonen i 1905, skapte også uvilje og sinne mot tsaren. En fredelig og uvæpnet demonstrasjon i St. Petersburg, som skulle overrekke en petisjon til tsaren, ble møtt med geværild fra militære styrker. Offisielt ble 92 mennesker drept og flere hundre såret.

Blant sine politiske motstandere fikk tsaren kallenavnet «Nikolaj den blodige». Inntrykket av en hard og ufølsom tsar ble ikke mindre under den kraftige undertrykkelsen i kjølvannet av revolusjonen, der flere tusen mennesker ble henrettet. Selv om Nikolaj ikke var initiativtaker eller pådriver for undertrykkelsen, lot han seg lede av sine ministre til å akseptere den.

Under 1905-revolusjonen var Nikolaj lenge uvillig til å akseptere reformer som begrenset hans personlige makt. Men om høsten ble han presset til å gi etter og godta det såkalte «Oktobermanifestet», som lovte grunnleggende borgerrettigheter til innbyggerne og opprettelsen av en valgt forsamling, en Duma, som begrenset tsarens makt. «Oktobermanifestet» splittet opposisjonen og bidro til revolusjonens nederlag. I ettertid ble manifestet utvannet, og det autokratiske regimet fortsatte med noen endringer. Nikolaj ønsket å kvitte seg med Dumaen. Etter at de to første dumaene, valgt i 1905 og 1906, hadde fått et radikalt flertall, ble valglovene endret slik at de senere dumaene ble helt dominert av konservative og reaksjonære partier.

Under første verdenskrig gikk det snart dårlig for de russiske styrkene. Den politiske ledelsen var udugelig. Tsar Nikolaj unnlot å utnytte muligheten for støtte og hjelp fra frivillige organisasjoner og representative organer. Han var ikke villig til å samarbeide med Duma-flertallet. I stedet lot han seg i stadig større grad influere av tsarinaen, Aleksandra, og Rasputin, en omvandrende «hellig mann», som hadde fått Aleksandras fortrolighet fordi hun trodde Rasputin kunne helbrede hennes sønn, tronarvingen Aleksej, som led av blødersykdom.

I mars 1917 (februar etter den julianske kalender som var i bruk i Russland) brøt det ut revolusjon i Russland og Nikolaj ble etter få dager presset til å abdisere. Etter oktoberrevolusjonen, der bolsjevikene overtok makten, ble Nikolaj sammen med sin kone og sine fem barn, fire døtre og en sønn, etter en tid sendt til Jekaterinburg, der de ble internert. Bolsjevikene planla en rettssak mot tsaren, men da fiendtlige styrker i juli 1918 nærmet seg Jekaterinburg, ble de alle henrettet.

Historikernes dom over Nikolaj er ikke nådig. Han blir ansett som svak, udugelig og fullstendig uskikket som statsleder. Han manglet viljestyrke og lot seg manipulere av sine ministre, sin kone og eventyrere som Rasputin. Det eneste punktet der han viste viljekraft var i sin insistering på å bevare det absolutistiske regimet for enhver pris, og dette var også hans eneste idé om statsstyre.

I 2000 ble Nikolaj sammen med sin familie kanonisert av den russisk-ortodokse kirke fordi han hadde blitt drept av fiender av kirken. I 2008 besluttet Russlands høyesterett at Nikolaj og hans familie hadde vært offer for politisk undertrykking og at de skulle rehabiliteres.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. januar skrev Christian Stranger-Johannessen

Når man klikker på Aleksander 3. får man en person født på 1200-tallet. Han var neppe faren til Nikolaj 2.

30. januar svarte Ida Scott

Takk for observasjonen! Jeg har nå rettet det opp med lenke til riktig Alexander 3.

Mvh Ida Scott, redaksjonen

30. januar skrev Christian Stranger-Johannessen

Det var raskt rettet! Jeg ser at SNL er inkonsekvente når det kommer til å skrive navnet på kongelige. Det står for eksempel både Vilhelm 2. og Wilhelm II, og det står både Nikolaj og Nikolai, men i ulike artikler. Hadde det ikke vært bedre å skrive slike navn på samme måte i alle artikler?

30. januar svarte Ida Scott

Det har du rett i. I utgangspunktet skal vi skrive de samme navnene på samme måte når det gjelder konger/dronninger og fyrster/fyrstinner. Vi bruker arabertall og den skrivemåten som tradisjonelt sett er vanligst på norsk (altså Vilhelm fremfor Wilhelm, Edvard fremfor Edward), men det hender at det glipper. Hvis du finner noen artikler der du mener vi er inkonsekvente, er det bare å påpeke det, så skal vi forsøke å få rettet opp i det.
Mvh Ida Scott, redaksjonen

30. januar skrev Christian Stranger-Johannessen

Det enkleste er kanskje bare å søke etter den formen som ikke skal brukes, for eksempel "Wilhelm II", og da finner man raskt noen treff i artikler.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.