Nicolas Boileau-Despréaux

KF-arkiv. fri

Nicolas Boileau-Despréaux, fransk dikter og kritiker. Med Satires (1666) og Epîtres (1668–95) bidrog han til å rydde veien for klassisismens diktere. Han angrep den presiøse og den burleske litteraturen i barokken, fremhevet naturlighet og klarhet og henviste til forbilder i antikken og renessansen. Det berømte lærediktet L'Art poétique (1674, norsk overs. 1967) oppsummerer de litterære prinsippene som ble fulgt i den franske klassisisme og fikk stor betydning for europeisk diktning på 1700-tallet. Med Horats som mønster gir Boileau her anvisninger om versifikasjon, stil og komposisjon og behandler de forskjellige diktarter.

Mot slutten av 1600-tallet tok Boileau del i den litterære striden som på fransk kalles La querelle des anciens et des modernes (striden mellom de gamle og de nye). Han ble angrepet av forfatteren Ch. Perrault for sin beundring for antikkens diktere. I sine tilsvar innrømmet Boileau at 1600-tallets diktning kunne måle seg med antikkens, men minnet samtidig om hva antikken hadde betydd for Racine, som ifølge Boileau var århundrets største dikter. Samtidig skrev han en innledning til den greske forfatteren Longinos' avhandling om Det sublime. Dette skriftet rommer tanker som peker mot opplysningstiden og romantikken.

Boileaus vers er formfullendte, men fantasiløse; det er som smaksdommer han har øvd innflytelse – som klassisismens viktigste talsmann og den første litteraturkritiker i moderne forstand. For Holbergs Peder Paars har Boileaus komiske heltedikt Le Lutrin (1698) hatt betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.