Charles Perrault

Faktaboks

Uttale
sjarl perˈå
Født
12. januar 1628
Død
16. mai 1703
Fødested
Paris, Frankrike
Dødssted
Paris, Frankrike
Portrett av Charles Perrault (1672), Grand Palais, Château de Versailles av . Falt i det fri (Public domain)

Charles Perrault var en fransk forfatter. Perrault er i dag særlig kjent for sin utgivelse av franske folkeeventyr, Contes de ma mère l'Oye (1697, norsk oversettelse Perraults eventyr, 1986), som inneholder prosaeventyrene Tommeliten, Rødhette, Ridder Blåskjegg, Tornerose, Askepott med flere. Denne utgivelsen er nest etter Bibelen den mest solgte boken i Frankrike. Han skrev også eventyr på vers.

Perrault var bror av arkitekten Claude Perrault. Da hans kone, Marie Guichon, døde, i 1678, ble han alene om å oppdra fire barn.

Eventyrforfatteren

Perraults gjenfortelling av eventyrene var preget av klassisismens strenge krav til sannsynlighet og moral, men inneholdt også humor og ironisk distanse. Noen eventyr avsluttes med ulike oppsummerende moraler, både en dypere og allmennmenneskelig, og en mer overfladisk, som kan være knyttet til spesielle fenomen i den franske samtiden. Verkets suksess bidro til å skape en egen interesse for fransk folkediktning, som brøt med klassisismens ensporede dyrking av antikkens kultur. Med sin interesse for folkeeventyrene og sin tro på fremskrittet i kulturen var han en forløper for både opplysningstid og romantikk.

Perrault har også skrevet et kristent epos, Saint Paulin (1686), og litteraturkritiske stridsskrifter. I sin samtid var han mest kjent som talsmann i en av de mest legendariske strider i Det franske akademi, der han ble valgt inn i 1671.

Talsmann for «de nye»

I 1600-tallets kjente litterære strid mellom «de gamle» og «de nye» (La querelle des Anciens et des Modernes) ble Perrault tidlig talsmann for «de nye». Hans mest kjente bidrag til striden kom i 1687 da han leste opp det 27 siders lange diktet Le siècle de Louis le Grand (Ludvig den stores århundre) for Det franske akademi. Her viser han at samtidens diktere kan skrive vel så godt som «de gamle», og opponerer dermed mot Nicolas Boileau, Jean de la Bruyère, Jean Racine og de franske klassisistenes krav om å etterligne antikkens diktning. Han fikk støtte fra Fontenelle og tidsskriftet Le Mercure galant.

De fleste av Perraults tekster, også eposet og eventyrene, gjenspeiler holdningen til «de nye», som kom seirende ut, for å markere overgangen til opplysningstiden som skulle gi rom for en mer nyskapende og kritisk litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg