Mohamed Hamdan Dagalo (Hemedti)

Dagalo-familien kommer fra Darfur, og Mohamed Hamdan selv er medlem av Rizeigat-stammen som driver med kamelgjeting i Nord-Darfur. Det er ukjent når han er født, men trolig i perioden 1973–1975. Han er ikke utdannet, men praktiserte den tradisjonelle næringen for stammen sin og ble medlem av Janjaweed i løpet av Darfur-krigen.

I 2013 hadde daværende president Omar al-Bashir nesten mistet kontroll over situasjonen i Darfur, inkludert Janjaweed som kriget for interessene hans. Da presenterte Hemedti seg som hærføreren som kunne lede al-Bashir til seier mot alle opprørerne i landet. Han lyktes også i å bekjempe flere revolusjonære grupperinger i en rekke angrep som ble fordømt som forbrytelser mot menneskeheten.

RSF ble også kilde for profesjonelle soldater som kriget for Saudi-Arabia i Jemen. Også der ble Hemedtis hær anklaget for forbrytelser mot menneskeheten. Fra deres base i Darfur kontrollerte også Hemedti og RSF migrasjonen fra Sahel til Sudan, en lukrativ aktivitet for ham og hæren hans. Hemedti har også jobbet for å få en ledende rolle i den nye gullutvinningen i Sudan, og gradvis samlet han mer rikdom og makt enn alle andre i den siste fasen av al-Bashirs regime.

Styresmaktene i Khartoum likte ikke utviklingen, som gjorde Hemedti til en maktperson det var vanskelig å komme forbi når avgjørelser skulle tas.

Da al-Bashir måtte slå ned opprør i Khartoum, ble Hemedti kalt inn for å redde situasjonen. Angrepet mot demonstranter 10. april 2019 var trolig Hemedtis gjerning etter al-Bashirs bestilling. RSF-sjefen nektet imidlertid for at hans soldater sto bak. Dagen etter ble al-Bashir arrestert av RSF og avsatt.

Som ofte i Sudans historie var det militæret som tok makten, med Hemedti som nestleder i det militære overgangsstyret ledet av Abdel Fattah al-Burhan. Demonstrasjonene fortsatte, og Hemedtis hær angrep de sivile og drepte hundrevis i hovedstaden 3. juni 2019 i det som blir kalt «Khartoum-massakren». Likevel signerte han to uker senere en avtale med opposisjonskoalisjonen (Forces of Freedom and Change), og én måned senere ble han én av de elleve medlemmene i suverentitsrådet som skulle lede Sudan til nasjonalt valg i 2022. Den utnevnte statsministeren, Abdalla Hamdok, ble kidnappet i et militært kupp ledet av al-Burhan, og utenom en kort periode mellom november 2021 og januar 2022 var makten i hendene til de to generalene.

I overgangsperioden måtte mye endres i landet for å gå over fra et militært regime til et demokrati. Blant annet måtte Hemedtis maktbase RSF oppløses og innlemmes i Den sudanske hæren ledet av al-Burhan. Kravet var å fullføre prosessen i løpet av to år, men Hemedti krevde ti år. Uenigheten mellom de to generalene ledet til et brudd i samtalene tidlig i april 2023. Hemedti samlet RSF-styrkene i strategiske posisjoner rundt Khartoum og i Darfur. 15. april 2023 startet den væpnete konflikten mellom de to generalene.

I deres diplomatiske aktivitet kunne denne konflikten skimtes allerede i 2019. Mens al-Burhan besøkte Egypt og al-Sisis militære regime, reiste Hemedti til Saudi Arabia og lovet å støtte saudiere mot fiendene deres. Hemedti får støtte fra den russiske Wagner-gruppen, fra Libya og De forente arabiske emiratene.

• krigen i Darfur
• Sudan
• Sudans forsvar
• Sudans politiske system
• Sudans samtidshistorie