Mikael 1 – Romania

Mikael 1 var konge av Romania i 1927–1930 og 1940–1947. Mikaels foreldre var daværende kronprins Carol (senere kong Carol 2) og prinsesse Elena av Hellas, som ble gift i 1921. Carols foreldre var kong Ferdinand og dronning Maria. Elenas foreldre var kong Konstantin av Hellas og dronning Sofia.

Mikael ble konge første gang allerede i 1927, da kong Ferdinand døde, to år etter at kronprins Carol hadde fraskrevet seg arveretten til tronen for å kunne leve sammen med elskerinnen Elena Lupescu i utlandet.

Det ble opprettet et formynderstyre for den mindreårige Mikael, et regentskap der blant annet hans onkel Nicolas var med. I 1928 ble ekteskapet mellom Mikaels foreldre oppløst ved dom.

Da faren på tross av sin tronfraskrivelse på en kuppreget måte vendte tilbake til Romania i 1930, og med godkjenning av parlamentet besteg tronen som Carol 2, opphørte Mikael å være konge og ble i stedet kronprins med «Storfyrste av Alba Iulia».

Enkelte politikere ønsket å få til en forsoning mellom ektefellene slik at Mikaels mor kunne bli dronning, men verken Carol eller Elena ønsket ekteskapet gjenopprettet. Elena måtte i 1932 finne seg i å bosette seg i utlandet med rett til å besøke sønnen bare noen måneder hvert år.

Denne situasjonen endret seg under annen verdenskrig i 1940, da Carol ble presset til å abdisere etter at Romania hadde måttet avstå store landområder til Ungarn og Sovjetunionen. General Ion Antonescu (fra 1941 marskalk), som med tysk støtte hadde overtatt den reelle makten i landet, ville beholde monarkiet som formell statsform. Mikael ble derfor som 19-åring konge for annen gang da hans far dro i eksil i september 1940. Samtidig ble moren tillatt å komme tilbake igjen. Han ble kronet som konge av landets ortodokse patriark.

Mikaels rolle under krigen var stort sett symbolsk, selv om han formelt sett var øverstkommanderende over de væpnede styrkene, og formelt utnevnte Antonescu til «fører». Han levde isolert i Sinaia, der han var sterkt overvåket, men deltok av og til i offisielle sammenhenger sammen med Antonescu. Han møtte Hitler i Berlin i 1941.

Da de sovjetiske styrkene nærmet seg Romania sommeren 1944, ønsket både Mikael, ledende politikere fra flere av de forbudte partiene og en gruppe offiserer at Romania skulle forlate alliansen med aksemaktene og tilslutte seg de allierte. I forståelse med slike politikere og offiserer innkalte Mikael den 23. august Antonescu til audiens og fikk ham arrestert. Han utnevnte deretter en general til ny statsminister.

Mens sovjetiske styrker var på vei inn i landet, byttet Romania side i krigen og deltok i den sovjetisk-ledete offensiven mot Tyskland. Fra 1948 og resten av tiden med kommunistisk styre (til 1989) var 23. august Romanias nasjonaldag, men da med minst mulig henvisning til kongens rolle i 1944. Dagen kunne i stedet omtales som starten på den anti-fascistiske reisningen.

Tiden som konge tok slutt 30. desember 1947, da Mikael ble presset av de rumenske kommunistene, med Sovjetunionen i bakgrunnen, til å abdisere, og Romania ble folkerepublikk.

Romania hadde i perioden fra 1944 til 1947 gjennomgått en gradvis sovjetisering. Kongen hadde til å begynne med en dobbelt prestisje, dels som konservativ tradisjonsbærer med monarkiets verdier, dels som en nøkkelperson for å gjøre slutt på alliansen med Hitler-Tyskland. For det mottok han høye ordener både fra vestmaktene og Sovjetunionen. Men med denne bakgrunnen stod han også i veien for en fullstendig kommunistisk maktutfoldelse.

Etter at en pro-sovjetisk regjering ble utnevnt i mars 1945, ble hans innflytelse imidlertid sterkt redusert. Da han som protest gjennomførte en «kongelig streik», der han nektet å underskrive regjeringsdekreter, høsten 1945, fikk det ingen praktiske konsekvenser. Og selv om det kunne være gatedemonstrasjoner til fordel for ham, ble hans stilling stadig vanskeligere.

I november 1947 deltok han i bryllupet til den fremtidige dronning Elizabeth 2. Mens han var i London, møtte han prinsesse Anne av Bourdon-Parma, født 1924 og oppvokst i Paris, som var datter av den danske prinsesse Margrethe (1895–1992). De giftet seg i 1948.

Da Mikael kom tilbake til Romania i desember 1947, hadde myndighetene bestemt seg for at monarkiets dager var talte, og 30. desember ble han presset til å abdisere. Han forlot Romania 3. januar 1948.

I mars 1948 erklærte han at hans abdikasjon var ulovlig og ugyldig, og at han fortsatt regnet seg som Romanias rettmessige konge. Kort tid etter mistet han sitt rumenske statsborgerskap.

Det meste av tiden i eksil har Mikael bodd i Sveits. Han har arbeidet som forretningsmann og har hatt ulike firmaer. Han har ikke vært aktiv som eksilpolitiker. Mikael og Anne (Ana på rumensk) har fem døtre, født i årene 1949–1964.

Da kommunistregimet i Romania under Nicolae Ceauşescus ledelse falt i slutten av desember 1989, ønsket Mikael å vende tilbake til Romania. Hans første forsøk var juledag 1990, da han og hans nære familie med danske diplomatpass fikk visum for et 24 timers besøk. De ble likevel stanset av politiet på veien til sitt reisemål klosteret i Curtea de Argeş, hvor Romanias konger er begravd, og sendt ut av landet igjen.

I 1992 fikk Mikael tillatelse til å besøke Romania i påsken, og store menneskemasser samlet seg om ham.

I 1997 fikk han sitt rumenske statsborgerskap tilbake. Senere har han byttet på å bo i Romania (vesentlig på Săvârşin-slottet i Arad-fylket) og i Sveits (Aubonne), med mest tid i Sveits. Han har etter hvert fått flere av de tidligere kongelige eiendommene i Romania tilbake.

Da Romania arbeidet for å bli medlem av NATO og EU (som landet ble i henholdsvis 2004 og 2007), reiste Mikael på vegne av den rumenske regjeringen til flere hovedsteder for å drive lobbyvirksomhet for rumensk medlemskap. Da han fylte 90 år høsten 2011, ble han invitert til å tale til et fellesmøte av de to kamrene i den rumenske nasjonalforsamlingen.

Med tradisjonell mannlig arverett til den rumenske tronen stod Mikael overfor et problem dersom det skulle bli aktuelt å gjeninnføre monarkiet i Romania, siden alle hans fem barn er døtre. Han forandret derfor dette i 2007, slik at hans eldste datter Margareta ble nr. 1 i arvefølgen.

Selv om Mikael personlig nøt godt av en betydelig popularitet, var det ifølge meningsmålinger i årene etter kommunistregimets fall i 1989 en svært begrenset del av befolkningen som ønsket å gå tilbake til monarkiet. Han har selv uttalt at en gjeninnføring av monarkiet bare ville være aktuelt dersom folket ønsker det.

En alvorlig kreftsykdom gjorde at Mikael kunngjorde i mars 2016 at han trakk seg tilbake fra det offentlige liv og overlot alle oppgaver til sin datter prinsesse Margareta. Dronning Anne døde i august 2016. Mikael døde i desember 2017 etter et langt sykeleie.

• Statsoverhoder i Romania
• Romanias historie
• Romanias historie etter 1989