Tiden som konge tok slutt 30. desember 1947, da Mikael ble presset av de rumenske kommunistene, med Sovjetunionen i bakgrunnen, til å abdisere, og Romania ble folkerepublikk.
Romania hadde i perioden fra 1944 til 1947 gjennomgått en gradvis sovjetisering. Kongen hadde til å begynne med en dobbelt prestisje, dels som konservativ tradisjonsbærer med monarkiets verdier, dels som en nøkkelperson for å gjøre slutt på alliansen med Hitler-Tyskland. For det mottok han høye ordener både fra vestmaktene og Sovjetunionen. Men med denne bakgrunnen stod han også i veien for en fullstendig kommunistisk maktutfoldelse.
Etter at en pro-sovjetisk regjering ble utnevnt i mars 1945, ble hans innflytelse imidlertid sterkt redusert. Da han som protest gjennomførte en «kongelig streik», der han nektet å underskrive regjeringsdekreter, høsten 1945, fikk det ingen praktiske konsekvenser. Og selv om det kunne være gatedemonstrasjoner til fordel for ham, ble hans stilling stadig vanskeligere.
I november 1947 deltok han i bryllupet til den fremtidige dronning Elizabeth 2. Mens han var i London, møtte han prinsesse Anne av Bourdon-Parma, født 1924 og oppvokst i Paris, som var datter av den danske prinsesse Margrethe (1895–1992). De giftet seg i 1948.
Da Mikael kom tilbake til Romania i desember 1947, hadde myndighetene bestemt seg for at monarkiets dager var talte, og 30. desember ble han presset til å abdisere. Han forlot Romania 3. januar 1948.
I mars 1948 erklærte han at hans abdikasjon var ulovlig og ugyldig, og at han fortsatt regnet seg som Romanias rettmessige konge. Kort tid etter mistet han sitt rumenske statsborgerskap.
Det meste av tiden i eksil har Mikael bodd i Sveits. Han har arbeidet som forretningsmann og har hatt ulike firmaer. Han har ikke vært aktiv som eksilpolitiker. Mikael og Anne (Ana på rumensk) har fem døtre, født i årene 1949–1964.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.