Faktaboks

Alba Iulia
tysk Karlsburg ungarsk Gyulafehérvár
Uttale
ˈalba iˈulia
Alba Iulia
Statuen av en av mellomkrigstidens mest kjente statsministere, Iuliu Maniu, som døde i kommunistisk fangenskap etter krigen, bekranses på Romanias nasjonaldag i 2013.
Alba Iulia
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Alba Iulia er en by i Romania, Transilvania, ved elven Mureş, 275 kilometer nordvest for Bucureşti; med 74 900 innbyggere (2020). Byen er fylkeshovedstad i fylket Alba.

Siden det var i Alba Iulia at unionen mellom Transilvania og Romania ble erklært 1. desember 1918, har byen en spesiell plass i rumensk nasjonalbevissthet. Fra og med 1990 er 1. desember Romanias nasjonaldag. Gjennom den eldre historien er den også viktig i ungarsk tradisjon. I dag er befolkningen overveiende rumensk, 98 prosent har rumensk som morsmål, to prosent har ungarsk (folketelling 2011).

Navn

I middelalderen var byen på flere språk kjent som Den hvite borgen (eller byen):

  • slavisk: Belgrad
  • ungarsk: Fehérvár eller Gyulafehérvár (Gyulas hvite by/borg, for å skille den fra andre "hvite byer")
  • latin: Alba Iuliae
  • rumensk: Alba Iulia
  • tysk: Weissenburg. På 1700-tallet, under østerriksk herredømme, fikk den navnet Karlsburg etter keiser Karl 6
  • rumensk: Alba Carolina
  • ungarsk: Károlyfehérvár

Næringsliv

Alba Iulia har aldri vært preget av storindustri. Men byen har et variert utvalg mindre og mellomstore bedrifter innen verkstedindustri, næringsmiddelindustri, foruten produksjon av bygningsartikler (blant annet vindusfabrikk), porselen og tepper.

Samferdsel

Alba Iulia har gode vei- og jernbaneforbindelser. Nærmeste flyplass er i Sibiu (67 km).

Offentlige institusjoner, kultur

En kulturinstitusjon med uavbrutt virke siden 1798 er Biblioteca Batthyaneum, som ble grunnlagt av den romersk-katolske erkebiskopen Batthyány Ignác. Biblioteket har mange gamle bøker og manuskripter. Det største klenodiet er en Codex Aureus fra 810 (første del av «Das Lorscher Evangeliar« med evangeliene etter Matteus og Markus), et håndskrift som trolig stammer fra miljøet ved Karl den stores hoff. I dag er biblioteket organisert som en filial av det rumenske nasjonalbiblioteket.

Byen er sete både for en romersk-katolsk og en rumensk-ortodoks erkebiskop. Det romersk-katolske bispedømmet ble opprettet under ungarsk styre i 1009. I 1991 ble det gjort om til erkebispedømme av pave Johannes Paul 2. Det er direkte underlagt Roma og omfatter hele Transilvania, i hovedsak med ungarsktalende troende. Den romersk-katolske St. Mikael-katedralen skriver seg fra 1200-tallet og er arkitektonisk interessant med sin opprinnelige sen-romanske stil og utvidelser på 13- og 1400-tallet i gotisk stil, mens senere tilføyelser er preget av renessansen, blant annet tårnet.

Den rumensk-ortodokse katedralen ligger rett overfor den romersk-katolske og stod ferdig i 1922 til den første kongekroningen i Romania etter unionen med Transilvania. Unionen ble utropt i Alba Iulia 1. desember 1918, og salen der rumenske utsendinger fra hele Transilvania samlet seg, inngår nå i byens historiske museum, som ble grunnlagt i 1887. Museets navn i dag er Det nasjonale unionsmuseet (Muzeul Naţional al Unirii Alba Iulia).

En annen severdighet er det store festningsanlegget Alba Carolina som østerrikerne under keiser Karl 6 lot oppføre i 1714–1733 etter Vaubans festningssystem i stjerneform med sju bastioner. Anlegget er tegnet av den italienske arkitekten Giovanni Morando Visconti, og tusenvis av livegne bønder ble utkommandert til bygningsarbeidene. Det er Romanias største festning, og på det vidstrakte området innenfor murene ligger blant annet de to katedralene og Unionsmuseet. I 1991 fikk Alba Iulia universitet. Dukketeateret «Prichindel» ble opprettet i 1952.

Historie

Før Romerriket erobret Transilvania, var det en dakisk bosetning, Apoulon, der Alba Iulia nå ligger. Romernes største militærleir (castrum) i provinsen Dacia ble anlagt samme sted. Det utviklet seg også en sivil by der, Apulum.

Under ungarsk herredømme i middelalderen ble det opprettet bispesete i 1009. Under mongolinvasjonen i 1241 ble byen herjet og ødelagt, men senere gjenoppbygd.

Mellom 1542 og 1690 var Alba Iulia hovedstad i det da delvis uavhengige fyrstedømmet Transilvania (Siebenbürgen), som var under tyrkisk overhøyhet. I denne perioden ble Transilvania for en kort tid erobret av den valakiske (rumenske) fyrsten Mikael den djerve (Mihai Viteazul), som også la under seg det rumenske fyrstedømmet Moldova. I den korte tiden denne personalunionen varte (1599–1600), var Alba Iulia Mikaels hovedsete. Rumensk nasjonalistisk historieskrivning fra og med 1800-tallet har tolket Mikaels erobringer som et første forsøk på å forene rumenerne i de tre fyrstedømmene og dermed som et forvarsel om unionen mellom Romania og Transilvania etter første verdenskrig, selv om nasjonale motiver neppe spilte noen rolle i 1599. Men da Ungarn måtte gi slipp på Transilvania etter Østerrike-Ungarns nederlag i 1918, ble Alba Iulia, som Transilvanias gamle hovedstad, det naturlige stedet for å proklamere unionen 1. desember 1918, senere stadfestet av freden i freden i Trianon i 1920.

Romanias kong Ferdinand, som hadde etterfulgt kong Carol 1 i 1914, ble sammen med dronning Marie kronet 15. oktober 1922 i den nybygde ortodokse katedralen i Alba Iulia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg