filmsensur

Filmsensur er forhåndskontroll av film som skal vises offentlig. Slik kontroll utøves i de fleste land, enten gjennom en statlig sensurinstitusjon eller et kontrollorgan opprettet av filmindustrien. De fleste land oppgir beskyttelsen av barn og unge som grunner for å bedrive filmsensur, men i mange land bedrives også politisk filmsensur. I Norge utføres filmsensuren av Medietilsynet, som ble dannet i 2005 ved en sammenslåing av Statens Medieforvaltning, Statens filmtilsyn og Eierskaptilsynet, med hjemmel i lov om film og videogram av 1987. Alle filmer og videoer som skal vises i næring må registreres her.

I Norge har synet på forhåndskontroll av film endret seg i de senere årene, noe som har ført til en oppmykning av lovverk og praksis. Fra 2004 kan ikke filmer lenger forbys i Norge, og kinoene kan vise filmer uten forhåndskontroll mot at det settes en absolutt 18-årsgrense. Filmer som skal vises for et yngre publikum må sendes inn til Medietilsynet for fastsetting av aldersgrenser. Med lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram (bildeprogramloven) ble det innført følgende aldersgrenser: Tillatt for alle, 6 år (alle barn har adgang hvis sammen med foresatte), 9 år (6 år hvis sammen med foresatte), 12 år (9 år hvis sammen med foresatte), 15 år (12 år hvis sammen med foresatte) og 18 år (absolutt grense, ingen under 18 år har adgang).

Aldersgrensen skal fastsettes etter en vurdering av om innholdet i bildeprogrammet (kinofilmen) kan være skadelig for personer under den aktuelle aldersgrensen. Bildeprogram med alvorlig skadelig innhold skal ha 18-årsgrense. Bildeprogramloven definerer skadelig og alvorlig skadelig innhold, og Medietilsynet har laget retningslinjer for aldersklassifisering av innhold basert på loven.