av . CC BY 2.0

Maldivenes historie

Hovedstaden Malé. Midt i bildet sees byens største moské. Den gylne kuppelen er 35 m høy; minareten 44 m høy.

av . Begrenset gjenbruk
Maldivenes hovedstad fyller hele øya.
Male av . CC BY SA 3.0

Maldivene ble et muslimsk sultanat på 1200-tallet, etter at den tidligere buddhistiske befolkningen ble omvendt til islam. Øyene var et britisk protektorat i perioden 1887–1965, men britene blandet seg ikke inn i indre forhold.

I 1965 ble Maldivene selvstendig, og tre år senere ble sultanatet avskaffet ved en folkeavstemning. President Maumoon Abdul Gayoom styrte landet som en ettpartistat i 30 år. I dette tidsrommet utviklet landets økonomi seg gradvis. Etter et opprør i 2003 lovet Gayoom å innføre demokratiske reformer og utvide politisk frihet.

Maldivene innførte en ny grunnlov og et flerpartisystem i 2008. Håndtering av store økonomiske utfordringer og klimaendringenes direkte virkning på øygruppen er sentrale politiske saker, i tillegg til religion og turisme.

De siste årene har vært det vært mye politisk uro. Myndighetene har slått hardt ned på politiske demonstrasjoner og har fått internasjonal kritikk for manglende respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Eldre historie

De første innbyggerne på Maldivene kom trolig fra India og Sri Lanka. Thor Heyerdahls utgravninger i 1982–1983 avdekket førmuslimske levninger fra hinduistisk og buddhistisk tid.

Den første konge av Maldivene var Sri Maharabana, som ble kronet i 1137. Den buddhistiske befolkningen ble omvendt til islam på 1100-tallet, islam ble landets offisielle religion i 1153 og Maldivene ble et sultanat. Portugiserne besatte øyene på 1500-tallet og hersket i 17 år; dette er den eneste lengre perioden der øyene har vært helt under fremmed makt.

Maldivene ble et selvstyrt britisk protektorat i 1887, men britene blandet seg lite inn i indre forhold, og hadde aldri guvernør på øyene.I 1957 etablerte britene en flybase på øya Gan på den sørligste atollen Addu. Denne basen ble nedlagt i 1976.

Maldivene ble et uavhengig sultanat 26. juli 1965. Sultanatet ble avskaffet i 1968 da republikk ble innført.

Selvstendighet

Amir Ibrahim Nasir, som var statsminister i 1954–1968, var øyrepublikkens første president i 1968–1978. Han ble etterfulgt av Maumoon Abdul Gayoom, som var president i 1978–2008. Presidenten må hvert femte år få fornyet mandat gjennom først å velges av parlamentet og deretter godkjennes ved en folkeavstemning.

Flere kupplaner mot Gayoom ble avslørt i 1980-årene. I 1988 invaderte leiesoldater, for en stor del tamiler fra Sri Lanka, gjennom sjøveien. India sendte en unnsetningsstyrke og slo ned kuppforsøket. Ekspresident Nasir, som etter en korrupsjonsaffære levde i eksil i Singapore, ble beskyldt for å stå bak.

Etter 17 års arbeid la en grunnlovskommisjon i 1997 frem sitt forslag til forfatningsreform. Den innebar blant annet at flere kandidater kan stille når parlamentet velger landets president. Året etter stilte fem kandidater ved presidentvalget, men Gayoom fikk likevel alle parlamentarikerstemmene og dertil over 90 prosent flertall ved folkeavstemningen.

Grunnloven utvidet de borgerlige rettighetene. Parlamentet, som etter grunnloven endret navn til Folkets majlis, åpnet i 2005 for partipolitikk for første gang. Politiske partier var før dette forbudt, selv om det ikke var forbud mot politisk virksomhet.

Myndighetene har fått internasjonal kritikk for manglende respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Opposisjonens demonstrasjoner har flere ganger blitt brutalt slått ned av politiet.

Demokratisk reform og politisk uro

I 2008 ble det vedtatt endringer i grunnloven som banet vei for landets første demokratiske presidentvalg, etter tiår med autokratisk styre. Etter det første demokratiske valget i oktober samme år ble Gayoom etterfulgt av Mohamed Nasheed som landets første demokratiske valgte leder. Gayoom hadde da styrt landet i 30 år.

Mohamed Nasheed engasjerte seg sterkt i internasjonale klimaspørsmål og erklærte at Maldivene skulle bli det første karbon-nøytrale landet i verden. Nasheed var en kjent menneskerettighetsaktivist og kritiker av Gayooms enevelde. Nasheed ønsket å endre grunnloven og tillate andre troende å kunne utøve sin religion i Maldivene.

I 2012 ble Nasheed arrestert og tiltalt for maktmisbruk, og visepresident Mohamed Waheed Hassan overtok som president. Nasheed sa han var blitt truet til å gå av som president, og hevdet at tiltalen mot han var politisk motivert. Ved valget i 2013 vant Abdulla Yameen en knepen seier over Nasheed.

I mars 2015 ble tidligere president Mohameds Nasheed arrestert for 13 år, tiltalt for terrorisme. Dette førte til masseprotester fra hans tilhengere, som mente tiltalen var politisk motivert. I oktober samme år ble visepresident Ahmed Adeeb arrestert fordi president Yameen hevdet han stod bak et planlagt drapsforsøk.

I november 2015 ble det erklært unntakstilstand på grunn av store demonstrasjoner til støtte for den arresterte eks-presidenten Mohamed Nasheed. Demonstranter ble arrestert av sikkerhetsstyrkene, og flere nettaviser ble stengt. Nasheed fikk i 2016 politisk asyl i Storbritannia. Maldivene besluttet samme år å forlate Samveldet av nasjoner.

Ved presidentvalget i februar 2018 vant opposisjonsleder Ibrahim Mohamed Solih en overraskende seier over den sittende president Abdulla Yameen. Yameen var anklaget for å ha slått hardt ned på hans motstandere i valgkampen, blant annet ved å arrestere en rekke av motstanderne. Politikken i Maldivene er preget av rivaliseringen mellom Kina og India. USA og India var svært fornøyd med Solihs valgseier, mens Yasmeen hadde knyttet Maldivene nærmere Kina, blant annet gjennom økt kinesisk nærvær i Det indiske hav de senere årene.

Turismen har ekspandert kraftig de siste årene. Myndighetene er bekymret for masseturismens innflytelse på maldivisk kultur og tradisjoner. Restriksjoner er innført, og turistanlegg får bare bygges på ubebodde øyer. Det finnes cirka 90 såkalte turistøyer. Turismen fikk et tilbakeslag da øyriket ble rammet av tsunamikatastrofen i desember 2004.

Maldivene ligger svært lavt over havoverflaten og kom i 1989 på FNs liste over nasjoner som er mest utsatt for global oppvarming, dersom vannstanden i havet fortsetter å stige. 80 prosent av landet ligger 1 meter eller mindre over havet. Stigende havnivå vil sannsynligvis forverre eksisterende miljøbelastninger i Maldivene, som for eksempel vannmangel. Maldivene har derfor hatt en aktiv rolle i internasjonale klimaforhandlinger, og myndighetene er opptatt av å identifisere potensielle strategier for tilpasning til økende havnivå.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg