Lyngenlinjen

Lyngenlinjen var et tysk forsvarsverk bygd i Troms mot slutten av andre verdenskrig. Oppføringen skjedde som ledd i Operasjon Nordlicht, som var de tyske styrkenes tilbaketrekning fra Nord-Finland og Finnmark i november 1944. Hensikten med denne forsvarslinjen var å forhindre sovjetisk framrykking mot Narvik, etter at Røde armé drev de tyske styrkene tilbake, og selv gikk inn i Øst-Finnmark.

Lyngenlinjen ble bygd på direkte ordre fra den tyske rikskansler Adolf Hitler til øverstkommanderende for de tyske styrker i Norge, generaloberst Nikolaus von Falkenhorst, i september 1944. Hitler fulgte selv byggingen, også med detaljerte instruksjoner.

Lyngenlinjen var et defensivt forsvarsverk etablert i et område med en geografi og topografi som var velegnet for for å hindre de sovjetiske styrkenes i å forflytte seg lenger sør. Den inngikk i en forsvarslinje mellom Lyngen i Troms og Kilpisjärvi i Finland, og var i bruk vinteren 1944–1945. I Norge gikk linjen i et område som omfattet Signaldalen, Otertind og Storfjorden; fra grensen mot Finland i øst til bunnen av Lyngenfjorden i vest.

Røde armé stanset sin framrykking i Finnmark ved Tanaelva, og Lyngenlinjen ble derfor aldri satt på prøve. Etter andre verdenskrig overtok det norske forsvaret dette forsvarsverket. Tanken var den samme: Å stanse en eventuell sovjetisk framrykking her, etter å ha oppgitt Finnmark. En første plan, vedtatt i 1951, om å bygge flere fort i samme område, ble skrinlagt. Forsvaret bygde likevel på Lyngenlinjen med nye anlegg, særlig i Skibotndalen. Videre utbygging av en forsvarslinje i dette området ble vedtatt så sent som i 1981, og iverksatt i form av Frøylinjen.

Lyngenlinjen ble bygd etter omfattende innsats høsten 1944 og vinteren 1945, også med utstrakt bruk av sovjetiske krigsfanger. Som ledd i tilbaketrekningen iverksatte de tyske styrkene tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms.