Londontraktaten av 1915

Londontraktaten eller Londonpakten av 1915 var en hemmelig avtale mellom trippelententen (Storbritannia, Frankrike og Russland) og Italia under første verdenskrig. Italienske myndigheter forpliktet seg til å bryte ut av trippelalliansen med Tyskland og Østerrike-Ungarn i bytte mot lovnader om økonomisk støtte og større østerrikske områder som krigsbytte etter krigen.

Til tross for alliansen med Østerrike-Ungarn og Tyskland hadde Italia valgt å være nøytrale i de første ni månedene av første verdenskrig. De hadde ikke blitt rådført før Østerrike-Ungarn erklærte krig, og den italienske regjeringen anså seg ikke bundet av alliansen eller at de hadde interesser verdt kostnaden ved en krig. Den italienske statsministeren, Antonio Salandra, og utenriksministeren Sidney Sonnino, rådførte seg imidlertid med de stridførende partene for å se om de kunne få en avtale som gjorde det verdt for Italia å velge side.

Trippelententen vant budkrigen. Mot at Italia gikk til krig innen en måned, ble italienske myndigheter lovet store landområder etter krigen. Dette omfattet blant annet Tirol opp til Brenner-passet og store deler av middelhavskysten av nåværende Kroatia. Italia ble også lovet Albania som protektorat, deler av tyske kolonier i Afrika og Asia og en del av det osmanske riket, om det skulle bli splittet opp på grunn av krigen.

Traktaten ble underskrevet 26. april 1915, og Italia erklærte krig mot Østerrike-Ungarn noen uker senere. De erklærte krig mot Tyskland 27. august 1916.

Traktatens innhold skapte skandale da den ble lekket av bolsjevikene etter den russiske revolusjonen i 1917. Etter krigen ble traktaten erklært ugyldig av den amerikanske president Woodrow Wilson, og Italia fikk kun gjennomslag for mindre deler av sine krav under Versailles-forhandlingene.