Liv Reidun Brakstad

Faktaboks

Liv Reidun Brakstad
Født
25. desember 1943, Hjelmeland, Rogaland

Artikkelstart

Liv Reidun Brakstad er en norsk performancekunstner og billedkunstner. Hun er en av pionerene innen norsk performancekunst, og har ved sine valg av tema, og publikumstilnærming brutt ned noe av det fremmedartede som gjerne er festet til denne sjangeren. Brakstad jobber også med installasjon, maleri og collage.

Som regel arbeider Brakstad i sine performancer med fysiske objekter som får symbolsk verdi. I tillegg bruker hun seg selv og sine erfaringer som materiale og spiller på publikums assosiasjoner. Noen av performancene involverer flere deltakere. Performancene presenteres ofte på et uventet sted, som i gater og på ukjente steder. De krysser gjerne grensene mellom den institusjonelle kunsten og street-performance, det private og det offentlige og har ofte en politisk underliggende agenda.

Brakstad har vært invitert til, eller har selv tatt initiativ til, å vise over 150 performancer, på lokale, nasjonale og internasjonale arenaer. Hun er særlig kjent for å på eget initiativ ha opptrådd under Veneziabiennalen annethvert år siden 1995, med stor publikums- og medieoppslutning.

Utdannelse og debut

"Knit It" (2005) Istanbul. Ved Liv Reidun Brakstad, Bent Erik Myrvoll og ukjent strikker.

"The Globe II" (2015), Veneziabiennalen.
"The Globe II" (2015), Liv Reidun Brakstad, Veneziabiennalen.
Av .

Brakstad har en uvanlig karriere. Hun debuterte som kunstner oppsiktsvekkende sent, da hun var 50 år gammel og arbeidet i 20 år som sykepleier. Detbuten fant sted ved Høstutstillingen i 1993, med performancen Tre kopper kokt vann (sammen med Pernille Jøntvedt og Synne Røbekk). Brakstad har senere deltatt på Høstutstillingen flere ganger (1993–1996, 1998, 2003, og 2008).

Brakstad kommer fra Hjelmeland og bodde i Oslo fra 1963 til 2010. Hun gikk på Strykejernet Kunstskole, Nansenskolens kunstfaglinje (1990–1992), og var hospitant ved Statens Kunst- og Håndverksskole hos professor Hilmar Fredriksen i 1994.

Kunstnerskap

"Mor Teresa" (2002), Liv Reidun Brakstad.

"Miss Universe" (2000), Liv Reidun Brakstad, Reykjavik Kulturdag/natt.

Brakstads performancekunst er tydelig inspirert av konseptkunst (idèkunst), popkunst, og sosial og relasjonell kunst. Arbeidene hennes har også et klart politisk engasjement med kommentarer til alt fra missekonkurranser til global oppvarming. Samtidig framviser de en underliggende leken og ironisk tilnærming og metodikk. Tematisk kretser arbeidene rundt maktrelasjoner, forholdet mellom det maskuline og det feminine, kvinneliv, kvinnekropp med referanser til hverdagslige hobbyer som strikking og broderi. Arbeidene spiller på kjennskap til referanser i tittelen, bekledning og tema, for eksempel i Mor Teresa (2002), Miss Universe (1999, 2003) og Miss World (1999). Samtidig må publikum gjøre jobben å tolke performancenes mening og virkning, noe som også gir dem et lekent og interaktivt preg.

Et gjennomgående tema og kjennetegn på Brakstads performancer er en undersøkelse og en overskridelse av det hverdagslige mot det ekstraordinære og fra det nære til det globale. Særlig i performancen Knit It, som er vist i over 30 byer rundt om i verden, med deltakere verden over kommer det underliggende politiske og sosiale i kunsten frem: Ulike aktører, kvinner og menn, er invitert inn til å strikke lange hvite remser på et felles strikketøy. Dette skaper en følelse av felles innsats og et felles arbeid, likeverd og respekt mellom kjønnene. Alle er kledd i eksklusive svarte dresser, røde slips og hvite linskjorter, som symboliseres mannens makt. Det å strikke, løftes på denne måten opp i et tradisjonelt maskulint makthierarki og oppløser dermed grensene mellom kjønnene: Likeverdet strikkes bokstavelig talt møysommelig frem i dyp konsentrasjon.

Hennes bakgrunn som sykepleier er synlig i flere av hennes arbeider, som for eksempel i Plaster over the Wound, hvor hun er kledd i heldekkende Mor Teresa-aktig hvite nonneklær som gir henne et mildt og madonna-aktig preg. Hun legger bandasjer over publikums øyne og ansikt. Bandasjeringen er også utført utendørs på skulpturer. Mor Teresa-skikkelsen går igjen i flere av hennes performancer.

I The Globe (2017) opptrer Brakstad i gater, ikledd vekselvis sort dress, hvit sykepleieruniform, eller kjole/turban med kart og plaster og bandasje på kroppen, og viser frem en plastret og bandasjert oppblåsbar stor badeball som forestiller en globus.

I Miss World er hun fotografert stående til knes i sjøvann, poserende med en lyseblå badedrakt med Miss World 99, på skrått over brystet, med store solbriller og en stor solhatt. I Mor Teresa (2002), er hun ikledd sykepleierdrakt, eller sine egne klær, hvor hun broderer ansiktet til Mor Teresa med korssting. De lett gjenkjennelige klisjeene av tradisjonelle kvinneroller blir både stilt spørsmålstegn ved, og får frem et nytt forsonende aspekt ved både den lekne Miss World, og det dype alvoret ved Mor Teresas broderi.

Veien fra «det private» til «kunst» er en drivkraft og inspirasjon i Brakstads perfomancekunst. Hun ser hele livet og kunsten i en kontinuitet, noe som er vises ved at hun for eksempel trekker inn i sine arbeider barndomsopplevelser, yrkeslivet som sykepleier, at hun var gift i 10 år, at hun har tre barn, tre barnebarn og tre oldebarn.

Utmerkelser

  • 2019 Kulturprisen Hjelmeland Kommune
  • 2001 Den skandinaviske foreningen i Roma
  • 2001 Rune Brynestads Minnestipend
  • 1998 NIFCA – Nordic Institute for Contemporary Art

Performance og utstillinger (utvalg)

Invitert

  • The HELPLESSNESS of MANKIND/Menneskehetens Hjelpeløshet (2020), Kapittel litteraturfestival Stavanger.
  • Balsamering (2018), Stavanger Kunstmuseum
  • Kyss Frosken (2005), Nasjonalmuseet. Med Anna Widen
  • Mor Teresa og Strikk (2002-03), Festspillene i Bergen
  • Bot-Art (2001–2002), Gøteborg og Budapest Botaniske Hager
  • Utstilling (2004), Lillehammer Kunstmuseum.
  • Miss Universe (2003), har også vært vist ved Reykjavik kulturdag/natt, MOMA – NYC, Kiasma – Helsinki, Moderna Museet – Stockholm, Arken – København, Høstutstillingen – Oslo.
  • The Globe I (2001) i Roma, har også vært vist på MOMA – NYC (The Globe II) , Istanbul 2013 ,Veneziabiennalen 2015, og The Globe III (2019), Veneziabiennalen.
  • Turne med Riksutstillinger i 2000, ved Universitetene i Oslo, Tromsø, Trondheim, Bergen, Høgskolen i Volda, Nesodden
  • Rengjøring (1998), Gøteborg Konstmuseum.
  • Resistente Bakterier, foto (1996), Høstutstillingen
  • Balsamering (1994), Høstutstillingen
  • Tre kopper kokt vann (1993). Med Pernille Jøntvedt, Synne Røbekk.

På eget initiativ

  • Memento mori/Husk på Døden (2019), med Anneli B. Madsen, Veneziabiennalen
  • Memento mori/Husk på Døden (2019), Kammermusikkfestivalen Stavanger. Med Lin Veronica Jacobsen
  • Blått fiskegarn over hvitt hus. Internet (2017–2020), installasjon. Eget galleri.
  • Jordkloden – The globe I, II og III (2001-2017)
  • Knit IT (2004–2006), fremført under åpningen av Veneziabiennalen.
  • Miss Universe (2000), Kulturdag/natt Reykjavik, NYC mm.
  • Miss World (1999), Seychellene.
  • The Winner (1998), blant annet vist på Performancefestival, Helsinki, Finland
  • «Internasjonalt broderi» (1996) MOMA – NYC m. Henrik Johs. Sæther, Sao Paulo biennalen, Reykjavik, Stockholm, Lousianna – København. Helsinki, Oslo.
  • Internasjonalt broderi (1995), Veneziabiennalen mm.

Brakstad har siden 1993 drevet Brakstad Konsept/Galleri for eksperimentell kunst i garasjen i sin egen bolig i Hjelmeland.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg