Lem, norsk slekt som stammer fra byskriver i Bergen Peder Lem (død ca. 1610). Han var far til fogd i Brunla len Niels Pederssøn Lem (død ca. 1640), som kjøpte opp store eiendommer på Vestlandet og i Nord-Norge, og til slutt eide mer enn 300 gårder. Hans sønner Christoffer Nilssøn Lem og lector theologiae i Bergen, sogneprest i Fana, magister Peder Nilssøn Lem (1617–63), delte farens godser.

De nålevende grener av slekten stammer fra sistnevntes sønn, visebyskriver i Bergen og godseier på Frønningen i Sogn Ludvig Lem (1656–86). Hans sønn, kapellan Søren Lem (1683–1732), var far til Hans Lem (1714–81), godseier på Frønningen, og handelsmann og gjestgiver i Årdal i Sogn Stevelin Lem (1725–1806).

Hans Lem (1714–81) var farfar til lensmann i Hafslo, løytnant Hans Severin Lem (1782–1857), godseier på Frønningen Søren Hess Lem (1785–1852) og regimentskvartermester, senere toller i Bergen Arnoldus Hess Lem (1787–1829). Fra førstnevnte stammer en kognatisk gren; til denne hører bl.a. gullsmed i Christiania Hans Lem (død 1854). Grenen fra Søren Hess Lem døde ut på mannssiden med hans sønn, godseier Hans Lem (1815–69); etter dennes død gikk Frønningen over til hans søstre og derfra til slekten Rumohr, som de var inngiftet i. Fra Arnoldus Hess Lem stammer en nålevende gren.

Fra Stevelin Lem stammer også en nålevende gren; til denne hører bl.a. forfatteren Steinar Lem (1951–2009).

En annen nålevende gren, bosatt i Frankrike siden 1787, stammer fra Ludvig Lems sønnesønns sønn, konsul Jens Lem (1750–1819).

Peder Nilssøn Lem var også far til Karen Lem (1647–95), som i sitt ekteskap med oberstløytnant Christian Nielsen Holberg (død 1686) var mor til forfatteren Ludvig Holberg (1685–1754).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.