Kvinnebunaden fra Ørsta ble lansert i 1946-1947, rett etter andre verdenskrig. Bunaden ble lansert etter at de andre bygdene på Sunnmøre hadde fått sine lokale bunader før andre verdenskrig.
Faktaboks
Det ble satt ned ei bunadnemnd som skulle jobbe fram bunaden, og de annonserte i Møre-Nytt for å komme i kontakt med folk som hadde gamle plagg liggende som kunne brukes som utgangspunkt. Av gamle håndarbeid var det først og fremst løslommer fra 1800-tallet det var tatt vare på. De hadde lenge vært populære, og alle lommene fra Ørsta viste typiske fellestrekk i broderimønsteret. Lommerosene ble derfor det viktigste utgangspunktet for bunadmønsteret, med innslag av små motiver fra dåpsluer, belter og brudgomsseler. Til utformingen av motivet fikk bunadnemndas medlemmer gode råd av kunstneren Karl Olav Straume.
Som så mange bunader som har vært i bruk ei tid, har også denne endret seg noe. Fargene på broderiet og sjølve bunadstoffet varierte en del på de tidlige bunadene. Opprinnelig brukte man plantefarget, håndspunnet ullgarn til broderiet. Farge og kvalitet på stoffene kunne også være forskjellig fra gang til gang. I dag er fargene på garn og stoff standardiserte, og bunadene blir dermed svært like. Den røde kanten langs utringinga på livet forekommer på svært få av de gamle bunadene, men er blitt populær i seinere år.
Ørstabunaden har blitt lagd til småjenter siden 1940-tallet og jentebunaden produseres også i dag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.