Kvinnebunad fra Ørsta

Kvinnebunad fra Ørsta
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Ørsta ble lansert i 1946-1947, rett etter andre verdenskrig. Bunaden ble lansert etter at de andre bygdene på Sunnmøre hadde fått sine lokale bunader før andre verdenskrig.

Det ble satt ned ei bunadnemnd som skulle jobbe fram bunaden, og de annonserte i Møre-Nytt for å komme i kontakt med folk som hadde gamle plagg liggende som kunne brukes som utgangspunkt. Av gamle håndarbeid var det først og fremst løslommer fra 1800-tallet det var tatt vare på. De hadde lenge vært populære, og alle lommene fra Ørsta viste typiske fellestrekk i broderimønsteret. Lommerosene ble derfor det viktigste utgangspunktet for bunadmønsteret, med innslag av små motiver fra dåpsluer, belter og brudgomsseler. Til utformingen av motivet fikk bunadnemndas medlemmer gode råd av kunstneren Karl Olav Straume.

Som så mange bunader som har vært i bruk ei tid, har også denne endret seg noe. Fargene på broderiet og sjølve bunadstoffet varierte en del på de tidlige bunadene. Opprinnelig brukte man plantefarget, håndspunnet ullgarn til broderiet. Farge og kvalitet på stoffene kunne også være forskjellig fra gang til gang. I dag er fargene på garn og stoff standardiserte, og bunadene blir dermed svært like. Den røde kanten langs utringinga på livet forekommer på svært få av de gamle bunadene, men er blitt populær i seinere år.

Ørstabunaden har blitt lagd til småjenter siden 1940-tallet og jentebunaden produseres også i dag.

Draktdeler

Livkjole

Livkjolen lages i svart eller blått ullstoff. Den er foldelagt med glatt framstykke, eller piperynket helt rundt. Stakkelengden har variert med moten. Da bunaden ble lansert, skulle stakken rekke 20 centimeter fra gulvet når en hadde sko på. I dag lages bunaden med lang stakk. Livet har rund skjæring foran og bak. Det lukkes med skjulte hekter foran, og langs halsringing og ermeringing kan det være en smal kant av rødt stoff. Livet har broderi på framstykker og rygg, og stakken har en cirka 30 centimeter brei brodert bord med ni store roser nederst.

Belte

Det festes et belte av samme stoff som livkjolen rundt livet, slik at overgangen mellom liv og stakk skjules. Beltet har broderi foran og bak.

Skjorte

Ørstabunaden har egen skjorte i hvitt lin med hullfald på kragen, håndlinningen og bryststykket. I tillegg er det et lite brodert motiv på enden av hvert skulderstykke, skulderlasken, utført i plattsøm med hvitt lingarn.

Lomme

Lomma har samme broderimotiv som resten av bunaden, og lages i samme stoff som øvrige deler. Krok og lås i messing støpes etter modell som var kopi av en gammel veskelås fra en av gardene i bygda. Modellen ble i sin tid skåret ut av treskjærer Arne Kinsarvik.

Hodeplagg

Da bunaden ble lansert, var det tenkt at det skulle være tre alternative hodeplagg til bunaden: to luer og ett skaut. Den såkalte høgehuva er eldst av luetypene, mens kollehuva er yngre. Høgehuva kom aldri i produksjon til Ørstabunaden, heller ikke det foreslåtte skautet.

Kollehuva, ellers i landet også kalt rynkelue, ble mye brukt på slutten av 1800-tallet, både på Sunnmøre og andre steder i landet. Kollehuva er utformet som lua til de andre broderte sunnmørsbunadene, med rund og flat pull som ligger flatt mot bakhodet. Pullen er rynket til et pannestykke, som også sitter langt bak på hodet. Bunadlua lages i samme stoff som de øvrige bunaddelene. En skiller mellom koneluer, som bare har broderi på pannestykket, og jenteluer, som i tillegg har et brodert motiv på pullen. Lua knytes med band under haka. Lua har forbilder i tradisjonelle luer som var i bruk på Sunnmøre på 1800-tallet, men er ikke nøyaktig kopiert fra ei spesiell lue.

Ytterplagg

Det er lagd en kep til bunaden etter en modell som ble brukt til høytider, den såkalte kyrkje-kepen. I utgangspunktet ble den lagd like sid som stakken, men mens stakken krøp nedover og ble lengre, krøp kepen oppover og ble kortere. I dag lages den slik at kanten går til overkanten av stakkebroderiet.

Kepen lages i samme stoff som livkjolen. Kragen brettes ned, og er kantet med rødt ullstoff. Skulderstykket er rundet, og kepen er piperynket til det. Kepen lukkes foran med hekte.

Strømper

Det brukes røde eller svarte strømper til bunaden, oftest i ull.

Metall

Det er lagd eget sølv til bunaden. Det består av en dobbel halsknapp med lange heng. Knappen er lagd som ei nål i stedet for knapp. Henget består av et likearmet kors og et ø-formet heng med ei løve inni. Videre er det lagd mansjettknapper med utgangspunkt i den doble halsknappen. Mønsteret er en stilisert blomst, noe som har vært vanlig over store deler av landet. Mange bruker i tillegg ei bringesølje.

Den såkalte Ørstasølja ble lagd i 2005. Den har samme fasong som andre søljer fra Sunnmøre, og dekoren består av fire korsløv og fire blanke eller forgylte runde løv. Hovedmotivet i midten er livshjulet, utført i filigran. Sølja leveres enten i oksidert eller forgylt sølv.

Kepspenna er lagd med utgangspunkt i den doble halsknappen. Lomma har lås i messing. Den er lagd etter en gammel lommelås fra Ørsta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg