Krystallnatten, betegnelse på natten mellom 9. og 10. november 1938 i Tyskland, da den nazistiske tyske regjeringen iverksatte omfattende voldshandlinger mot jøder og jødisk eiendom i Tyskland og Østerrike. Navnet henspiller på de store mengder glasskår fra vindusruter i de jødisk-eide butikkene som ble knust. Rikskrystallnatten var propagandaordet nazistene selv brukte om hendelsen. I mange historiebøker blir navnet Novemberpogromen brukt i stedet.

Den ytre foranledningen til pogromen var drapet på den tyske legasjonssekretæren i Paris, Ernst Eduard vom Rath (1909-38). Legasjonssekretæren døde 9. november av skuddskader etter et attentat.

Drapsmannen var den 17 år gamle Herschel Grynzpan, som var polsk jøde bosatt i Frankrike. Da han ble arrestert, hevdet Grynzpan at drapet var en hevnaksjon på grunn av den såkalte Polenaksjonen som hadde funnet sted i oktober samme år. Da ble om lag 17 000 polske jøder, blant dem Grynzpans egen familie, utvist fra Tyskland.

De tyske nazistene forsøkte å framstille ødeleggelsene som et resultat av et folkelig raseri mot jøder. I virkeligheten var det hele regissert av NSDAP og i stor grad utført av partiets paramilitære organisasjoner SA og SS. Men noen steder var også lokalbefolkningen med på ødeleggelsene. Mer enn 1400 synagoger, bedehus, forsamlingssteder, flere tusen butikklokaler, private leiligheter og jødiske gravsteder ble rasert.

Under selve pogromen den 9. november ble 91 jøder drept. Frem til slutten av november ble rundt 400 jøder drept eller drevet i døden. 10. november ble rundt 30 000 jøder pågrepet og satt i konsentrasjonsleir. Flere hundre av de som ble internerte ble senere myrdet eller mistet livet der.

De materielle skadene etter Krystallnatten var på flere hundre millioner tyske riksmark. De nazistiske styresmaktene gav i etterkant de tyske jødene skylden for å ha forårsaket ødeleggelsene. Derfor ble de dømt til å betale en bot på rundt en milliard riksmark til den tyske staten som oppreisning for de materielle skadene.

Krystallnatten markerer overgangen fra den diskrimineringen av jøder som startet med Hitlers maktovertakelse i 1933 og til en systematisk forfølgelse som bare få år senere skulle resultere i holocaust. 10. november 1938 mottok det tyske utenriksdepartementet mer enn 100 protestbrev fra andre land. Brevene ble ikke besvart.

USA reagerte særlig skarpt, og valgte å tilbakekalle sin ambassadør til Tyskland den 14. november. 

  • Friedländer, Saul: Nazi Germany and the Jews. The years of persecution, 1933-1939, 1997.
  • Lorenz, Einhart: Veien mot holocaust, 2003.

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.