Kaas (Kaas med muren)

Anders Kaas var farfar til blant andre major Jørgen Kaas til Hastrup (død 1658), som igjen var far til amtmann Jørgen Grubbe Kaas til Rydbjerggård (1643–1711) og stiftamtmann i Trondheim Hans Kaas til Hastrup (1657–1700). Førstnevnte var far til stiftamtmann i Bergen, admiral Ulrik Kaas (1677–1746) og kommandør Hans Kaas til Rydbjerggård (1683–1737).

Admiral Ulrik Kaas var far til admiralene Frederik Christian Kaas (1727–1804) og Ulrik Christian Kaas (1729–1808). Frederik C. Kaas giftet seg til stamhuset Nedergård (som var i slekten til 1936), og var far til kammerherre Otto Ditlev Kaas (1772–1811) og Henrik Valentin Eichstädt Kaas (1779–1857). Sistnevntes yngre sønn Johan Wilhelm Kaas (1818–1901) er stamfar for den nålevende danske grenen. Otto D. Kaas ble gift med arvingen til baroniet Guldborgland, og fikk i 1804 tittelen baron Kaas-Lehn.

Kommandør Hans Kaas (1683–1737) var far til admiral Frederik Christian Kaas til Fraugdegård (1725–1803), som igjen var far til stiftamtmann i Akershus, senere dansk geheimestatsminister Frederik Julius Kaas (1758–1827).

Stiftamtmann Hans Kaas (1657–1700) var far til salmedikteren Birgitte Christine Kaas (1682–1761) og general Henrik Bjelke Kaas (1686–1773). Sistnevnte opprettet av sine godser Boltinggård og Rynkebygård stamhuset Kaaselund på Fyn, som i 1801 gikk over til hans søsters sønnesønn, kaptein Henrik Jørgen Huitfeldt (1757–1832), som tok navnet Huitfeldt-Kaas. I 1807 ble stamhuset solgt og erstattet av en fideikommisskapital, og rentene av denne tilfaller fremdeles overhodet for slekten Huitfeldt.

Herman Kaas til Skovsgård (død 1614) var farfar til blant andre brødrene Jørgen Kaas til Hindumgård (1617–1698) og oberstløytnant Hartvig Kaas til Ulstrup (1635–1704). Førstnevntes sønn Iver Kaas (1647–??) gikk i tysk krigstjeneste, og lot seg ukorrekt titulere som friherre. Han ble stamfar til slektens amerikanske og ungarske linjer, som begge fører friherretittel og navnet von Kaas von Reventlou. Den ungarske linjen, som fikk ungarsk barontittel i 1912, døde ut i mannslinjen i 1961.

Oberstløytnant Hartvig Kaas (1635–1704; se ovenfor) var farfar til blant andre kapteinløytnant Ahasverus Kaas (1693–1744) og oberstløytnant Johan Hartvig Kaas (1695–1759), som eide gården Kjørnes i Sogndal. Førstnevnte var far til kontreadmiral Wolfgang Kaas (1724–1778). Johan H. Kaas var far til blant andre fenrik Herman Kaas (1730–1793), og to av døtrene ble gift med to brødre av slekten Munthe i Sogn: proprietær Ludvig Munthe til Årøy (1717–1785) og kaptein Gerhard Munthe til Kroken (1726–1785). Herman Kaas var far til gullsmedmester i Christiania Ahasverus Kaas (1791–1859), som i 1848 fikk tillatelse til å anta slektsnavnet Munthe-Kaas og ble stamfar til denne slekten. Dens fire grener stammer fra hans sønner, oberstløytnant Carl Herman Selim Munthe-Kaas (1816–1886), major Hartvig Cornelius Formann Munthe-Kaas (1817–1884), kjøpmann Hans Munthe-Kaas (1821–1905) og skipsreder Ahasverus Munthe-Kaas (1824–1889).

Carl H. S. Munthe-Kaas var far til telegrafbestyrer Carl Oscar Munthe-Kaas (1883–1962), lektor Hugo Severin Ahasverus Munthe-Kaas (1852–1929) og direktør Marius William Munthe-Kaas (1856–1926). Hartvig S. A. Munthe-Kaas var far til kaptein Carl Munthe-Kaas (1881–1971) – som igjen var far til godseier Carl Ragnar Munthe-Kaas (1906–1990) på Säbygård i Värmland – og til oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas (1883–1981), som igjen var far til brigader Otto Ulrik Munthe-Kaas (1913–2009) og oberst Hugo Munthe-Kaas (1922–2012). Marius W. Munthe-Kaas var far til redaktør Einar Schelven Munthe-Kaas (1888–1983) – som igjen var far til redaktør i Verdens Gang Einar Schelven Munthe-Kaas (1922–2006) – og til arkitekt Herman Munthe-Kaas (1890–1977).

• Kaas med sparren
• Reventlow
• Huitfeldt
• Munthe
• adel
• Danmarks historie