Joseph Motier, marki av La Fayette. av Ukjent/※. Gjengitt med tillatelse

Joseph Motier La Fayette var en fransk offiser og politiker, ofte bare kalt Lafayette. Han deltok i den nordamerikanske borgerkrigen i 1777–1783, i Den franske revolusjon i 1789 og i Julirevolusjonen i 1830.

Under den nordamerikanske frihetskrigen, som var en krig mellom Storbritannia og de britiske koloniene som hadde erklært seg uavhengige, dro La Fayette i 1777 til Amerika og ble general i revolusjonshæren. Da Frankrike også kom inn i krigen, dro han hjem for å få den franske regjeringen til å sende hjelpetropper. Han reiste i 1780 over til Amerika igjen og viste stor militær dyktighet. Han kom tilbake til Frankrike som nasjonens helt. En reise i Amerika i 1784 var det rene triumftog.

I 1789 var La Fayette i Frankrike medlem av generalstendene, valgt av adelen. Den 25. juni gikk han med en del av de adelige medlemmer over til tredjestanden, og 11. juli fremla han utkast til erklæringen om menneskerettighetene. Etter 14. juli ble han kommandant for nasjonalgarden i Paris. Som konstitusjonell monarkist kom han i en vanskelig stilling etter kong Ludvig 16s mislykkede fluktforsøk, som gav næring til den republikansk-demokratiske stemning.

Etter revolusjonskrigenes utbrudd ville La Fayette som armégeneral marsjere mot Paris for å redde monarkiet, men måtte flykte. I perioden 1792–1797 var han østerriksk krigsfange. I napoleonstiden levde han på sine gods. Under restaurasjonen hørte han i kammeret til ytterste venstre.

Både i USA, hvor La Fayette gjorde en ny triumfartet reise i 1824–1825, og i Frankrike stod La Fayette som et symbol for revolusjonen, og da julirevolusjonen i 1830 kom, virket han ivrig for en radikal løsning. På hans forslag ble nasjonalgarden gjenopprettet, og han selv ble sjef for den. Han bidro til at kongemakten ble overdratt Ludvig Filip. Men alt i september 1830 tok han avskjed og gikk inn i opposisjonen.

I 1833 grunnla han en republikansk forening for menneskerettighetene.

La Fayettes memoarer og brev er utgitt i 6 bind (1837–38).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.