Generalstendene, i Frankrike navnet på riksstenderforsamlinger, representanter for kirke, adel og uprivilegerte (tredjestand); Frankrikes nasjonalforsamling under l'ancien régime. De ble sammenkalt, især under vanskelige forhold, for å bevilge kongen ekstra skatter eller ta medansvaret når kongen avgjorde særlig viktige spørsmål. De ble aldri en fast institusjon eller et ledd i forfatningen.

Generalstendene ble første gang innkalt på 1300-tallet i forbindelse med hundreårskrigene mot England. Etter 1614 ble États généraux ikke innkalt før 1789. Riksstendenes forhandlinger og valgbrev (cahiers) er en hovedkilde til Frankrikes indre historie og til belysning av de enkelte stenders politiske utvikling. De eldste cahiers er fra siste del av 1400-tallet. For å få orden på pengevesenet innkalte Ludvig 16 stenderforsamlingen i 1789. Det møtte ca. 1200 utsendinger, derav ca. 600 fra tredjestanden. Den store franske revolusjonen ble innledet da utsendingene fra tredjestanden erklærte at de var Frankrikes lovlige nasjonalforsamling, og den 20. juni avla ed på at de ikke ville skilles før de hadde gitt Frankrike en ny forfatning (ballhus-eden).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.