Hoffnarr
Leende hoffnarr, malt av ukjent nederlandsk kunstner omkring 1500.
Av .

Narr var en person som tidligere var knyttet til kongelige hoff eller høytstående personer, og som underholdt med komiske utsagn eller handlinger. Ofte latterliggjorde narren seg selv eller oppdragsgiveren sin.

Faktaboks

Narren ble gjerne oppfattet som svært uvitende, noe som kunne være innøvd eller reelt. Den uvitende posisjonen var en kilde til mye av humoren, og samtidig ga det narren mulighet for å latterliggjøre selv de mest høyerestående makthavere uten konsekvenser for seg selv.

Narr som profesjon er tidligst kjent fra det femte dynastiet i Egypt (ca. 2460 fvt.), hvor de hadde hoffnarrer. Denne praksisen spredte seg herfra ut i hele Europa i løpet av middelalderen, både ved hoff og i private stormannshusholdninger.

Narren dukket opp som en litterær figur og som karakter i skuespill i løpet av høymiddelalderen. I flere av Shakespeares skuespill er en narr en av de sentrale karakterene. Narrene hos Shakespeare er gjerne dannede hoffnarrer som, til forskjell fra de enkle og folkelige klovnene hans, bruker satire og vidd for å få fram sine poenger.

I moderne dagligtale brukes ordet narr om en lattervekkende eller tåpelig person.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg