Jean-Luc Godard er en fransk manusforfatter og filmregissør, og en av de betydeligste innenfor «den nye bølgen» i fransk film.

Som student tilhørte han miljøet rundt Cinemateket i Paris, og skrev kritikker for tidsskriftet Cahiers du Cinéma. Etter å ha arbeidet med kortfilm, spillefilmdebuterte han med À bout de souffle (Til siste åndedrag, 1959), en modig skildring av en ung dagdriver og kriminell, spilt av Jean-Paul Belmondo. Filmens brudd med konvensjonene representerte noe helt nytt, og Godard kom plutselig i sentrum for alles oppmerksomhet; han ble hyllet som talentet som hadde gjeninnført det levende livet i fransk film og som flaggbærer for den nye bølgen.

Den neste filmen, Le petit soldat (Den lille soldat, 1960), som kritiserte krigen i Algerie, ble imidlertid forbudt av franske myndigheter. I verker som Vivre sa vie (Å leve sitt eget liv, 1962), med ektefellen Anna Karina i hovedrollen, og Une femme mariée (Den gifte kvinnen, 1964), bygde han videre på sine første stilbrudd, med teknikker som distansering, episodisk struktur og improvisasjon. Alphaville (1965) var en distansert og absurdistisk kriminalfilm henlagt til et fremtidssamfunn, mens Pierrot le fou (Min venn Pierrot, 1965) var en ungdommelig innfallsrik og visuell reiseskildring i bredformat og farger med Belmondo og Karina i hovedrollene.

Gjennom 1960-årene beveget han seg i retning av filmessayet, hvor det tradisjonelle handlingsforløpet vek plassen for en sterkt politisert fortellerform. Utviklingen kulminerte med Week End (1967), hvor en stor trafikkork tjener som en metafor for den moderne eksistens. De påfølgende filmene var preget av en kompromissløs, marxistisk- inspirert estetikk som inkluderte øvelser i «filmens dialektikk» og videoeksperimenter. Han tok avstand fra sine tidligere filmer.

I løpet av 1970-årene fant han imidlertid tilbake til den fortellende filmen, selv om Sauve qui peut (la vie) (1979), Passion (1982) og Prénom Carmen (Fornavn Carmen, 1983) var preget av sterke distanserende grep og en tidvis essayistisk form. Je vous salue Marie (1985) plasserte jomfru Maria inn i vår tid, og ble kraftig angrepet av kirken. Blant senere filmer bør nevnes Nouvelle vague (1990), en visuelt prangende, poetisk og melankolsk rapport om følelsenes vilkår i vår tid, hvor dialogen er satt sammen av sitater.

Fra 1980-tallet fra Godard hatt en variabel karriere, og vært virksom innen både tv, dokumentar-, kort- og spillefilm. Allemagne 90 neuf zéro (Tyskland ni null, 1991) ble kalt en dekonstruksjon av Tyskland etter Berlinmurens fall, For Ever Mozart (1996) var en flettverksfilm bestående av fire historier og Adieu au langage (Farvel til språket, 2014) var et smått surrealistisk trekantdrama mellom en mann, en kvinne og en hund.

Godard er blitt et begrep i filmhistorien, ikke bare som den nye bølgens intellektuelle enfant terrible, men som personifikasjonen av den konstant søkende og eksperimenterende filmregissør. I 2011 ble han hedret med en Oscar ærespris for sitt "lidenskapelige, konfronterende og nyskapende" bidrag til film.

År Tittel I hovedrollene
1959 À bout de souffle (Til siste åndedrag) Jean-Paul Belmondo, Jean Seberg
1960 Le petit soldat Michel Subor, Anna Karina
1961 Une femme est une femme Anna Karina, Jean-Paul Belmondo, Jean-Claude Brialy
1962 Vivre sa vie (Å leve sitt eget liv) Anna Karina
1963 Le Mépris (Skapt for kjærlighet) Brigitte Bardot, Jack Palance, Fritz Lang, Michel Piccoli
1964 Bande à part (Outsiderbanden) Anna Karina, Claude Brasseur, Sami Frey
1964 Une femme mariée (Den gifte kvinnen) Macha Méril, Philippe Leroy, Bernhard Noël
1965 Alphaville Eddie Constantine, Anna Karina, Akim Tamiroff
1965 Pierrot le fou (Min venn Pierrot) Jean-Paul Belmondo, Anna Karina, Dirk Sanders
1966 Masculin-Féminin Jean-Pierre Léaud,Chantal Goya, Marlène Jobertaud
1967 Deux ou Trois Choses que je sais d'elle Marina Vlady, Anny Duperey, Roger Montsoret
1967 Week-End Jean Yanne, Mireille Darc, Jean-Pierre Kalfon, Jean-Pierre Léaud, Juliet Berto
1969 One + One Anne Wiazemsky, Iain Quarrier, The Rolling Stones
1972 Tout va bien Jane Fonda, Yves Montand, Vittorio Caprioli
1979 Sauve qui peut (la vie) Jacques Dutronc, Isabelle Huppert, Nathalie Baye,
1982 Passion Isabelle Huppert, Hanna Schygulla, Michel Piccoli
1983 Prénom Carmen (Fornavn Carmen) Maruschka Detmers, Jacques Bonaffé, Myriem Roussel
1985 Détective Johnny Halliday, Nathalie Baye, Claude Brasseur
1985 Je vous salue Marie Myriem Roussel, Thierry Rode
1987 Aria (episoden Armide)
1987 King Lear Woody Allen, Leos Carax, Burgess Meredith, Julie Delpy, Molly Ringwald, Norman Mailer, Jean-Luc Godard
1988 Soigne ta droite Jane Birkin, Eva Darlan, Raphael Delpard, Michel Galabru
1990 Nouvelle vague Alain Delon, Domiziana Giordano
1991 Allemagne année 90 neuf zéro (Tyskland ni null) Eddie Constantine, Nathalie Kadem
1993 Hélas pour moi Roland Blanche, Marc Betton, Gérard Dépardieu
2001 Éloge de l'amour Bruno Putzulu, Cecile Camp
2004 Notre musique Sarah Adler, Nade Dieu, Rony Kramer, Simon Eine, Jean-Christophe Bouvet, George Aguilar

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.