I forhold til innbyggerantallet er Cuba en av verdens fremste idrettsnasjoner. I olympisk sammenheng var høydepunktet 1992, da kubanske utøvere vant 14 gullmedaljer og Cuba var femte beste nasjon i medaljestatistikken. Castro-styret har hele tiden støttet og ledet idretten og bevisst brukt den for å styrke nasjonens selvbilde og omdømme. Av politiske grunner boikottet Cuba lekene i Los Angeles 1984 og i Seoul i Sør-Korea 1988.

Landets nasjonalsport er baseball, som kom til Cuba i 1860-årene via kubanere som gikk på skoler i USA. Den først profesjonelle ligaen ble startet 1878. Cuba har dominert internasjonal amatørbaseball og vunnet de fleste verdensmesterskap og den olympiske baseballturneringen 1992, 1996 og 2004. Også i volleyball tilhører Cuba verdenseliten, og kvinnelaget ble olympiske mestere 1992, 1996 og 2000.

Cuba har siden 1970-årene dominert internasjonal amatørboksing, særlig i de tyngre vektklassene. 1972–2004 vant landets boksere hele 32 OL-gull, bl.a. gjennom tungvekterne Teofilo Stevenson og Felix Savon. Landets politiske styre tillater ikke proffboksing.

I friidrett har Cubas to største stjerner vært løperen Alberto Juantorena og høydehopperen Javier Sotomayor. Juantorena, kalt El Caballo ('hesten'), vant med sine lange steg både 400 og 800 m i OL 1976. Han satte også to verdensrekorder på 800 m. Sotomayor ble olympisk mester i høyde 1992 og verdensmester 1993 og 1997. Han har hatt verdensrekorden fra 1988 og hoppet 2,45 m i 1993. Kubanske kvinner har hevdet seg godt i kastøvelsene, bl.a. er Maria Colon og Osleidys Menendez begge olympiske mestere i spydkast.

José Raúl Capablanca var verdensmester i sjakk 1921–27. Han tapte bare 34 partier i perioden 1909–39.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.