I forhold til innbyggerantallet er Cuba en av verdens fremste idrettsnasjoner. I olympisk sammenheng var høydepunktet 1992, da kubanske utøvere vant 14 gullmedaljer og Cuba var femte beste nasjon i medaljestatistikken. Castro-styret har hele tiden støttet og ledet idretten og bevisst brukt den for å styrke nasjonens selvbilde og omdømme. Av politiske grunner boikottet Cuba lekene i Los Angeles 1984 og i Seoul i Sør-Korea 1988.

Landets nasjonalsport er baseball, som kom til Cuba i 1860-årene via kubanere som gikk på skoler i USA. Den først profesjonelle ligaen ble startet 1878. Cuba har dominert internasjonal amatørbaseball og vunnet de fleste verdensmesterskap og den olympiske baseballturneringen 1992, 1996 og 2004. Også i volleyball tilhører Cuba verdenseliten, og kvinnelaget ble olympiske mestere 1992, 1996 og 2000.

Cuba har siden 1970-årene dominert internasjonal amatørboksing, særlig i de tyngre vektklassene. 1972–2004 vant landets boksere hele 32 OL-gull, bl.a. gjennom tungvekterne Teofilo Stevenson og Felix Savon. Landets politiske styre tillater ikke proffboksing.

I friidrett har Cubas to største stjerner vært løperen Alberto Juantorena og høydehopperen Javier Sotomayor. Juantorena, kalt El Caballo ('hesten'), vant med sine lange steg både 400 og 800 m i OL 1976. Han satte også to verdensrekorder på 800 m. Sotomayor ble olympisk mester i høyde 1992 og verdensmester 1993 og 1997. Han har hatt verdensrekorden fra 1988 og hoppet 2,45 m i 1993. Kubanske kvinner har hevdet seg godt i kastøvelsene, bl.a. er Maria Colon og Osleidys Menendez begge olympiske mestere i spydkast.

José Raúl Capablanca var verdensmester i sjakk 1921–27. Han tapte bare 34 partier i perioden 1909–39.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.