Idd og Marker var en avis som ble utgitt fra 1936 til 1942. Avisen ble etablert som et som organ for Norges Bondelag og dekket hovedsakelig Aremark i Idd og Marker-bygdene.
Idd og Marker
Birger Braadland (1879–1966) overtok en større skogeiendom i Idd fra sin svigerfar i 1904 og begynte med skogdrift . Året før ble han uteksaminert fra Den militære høyskole, og startet en militær løpebane som trolig veide tungt da han i 1931 ble bedt om å bli utenriksminister i Peder Kolstads bondepartiregjering. Braadland gikk av som statsråd i 1933 og satt på Stortinget fra 1934 til 1936. Fra 1937 til 1948 var han medlem av Nobelkomitéen. Braadlands avis hadde knapt med ressurser, og var eneste journalist i kontoret ved torget i Halden. Lie fulgte tett på med alle slags opplysninger fra bøndenes organisasjoner. Vurderingene av årsveksten og vinterens skogshogst var en selvfølge. Det er også påfallende å registrere hvordan bygdefolks fritidssysler gjenspeiles i spaltene. Her var det travsport, skyting og skirenn i stedet for fotball og andre urbane idrettsgrener. Den nye orienteringssporten fant imidlertid sin vei til spaltene. Så hørte den jo skogen til!
Historie
I 1936 hadde Halden og distriktet omkring hele tre lokalaviser. Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre kom alle ut med sitt eget blad. I Bondepartiet var det misnøye med dette, og foran stortingsvalget i 1936 ville partiet ha sitt eget talerør. I første omgang førte ikke dette til noe. Men så overtok partiets tidligere utenriksminister, Birger Braadland, som leder i aviskomiteen.
Braadland var på det tidspunkt også stortingsmann, kjent som en betydelig skogeier på Idd og hadde stor autoritet. Med ham som flaggbærer lyktes det å skape en lokal bondeavis fra 1. september 1936, som organ for Norges Bondelag.
Det mest vellykte var kanskje navnet. « Idd og Marker» var nettopp den gamle betegnelsen på distriktet og signaliserte at det var bygdene det dreide seg om. Også innbyggerne i Berg godtok dette. Ellers var det primært Aremark i Idd og Marker-bygdene, og i mindre grad Øymark, som var det området den nye avisen skulle dekke.
Fullt så enkelt var det ikke i den hverdagslige driften. Den økonomiske forutsetning for dannelsen av bladet var nemlig at utgiveren og redaktøren av Rakkestad Avis, Chr. Aalborg, også ble utgiver og redaktør av lillesøsteren i Halden. Tilknytningen og avhengigheten av Rakkestad Avis ble enda større fordi det var der Idd og Marker ble trykt.
Det var ingen tvil om hvor bladet var i det politiske landskap. I åpningsnummeret dekker en stor artikkel av Birger Braadland det meste av forsiden. Han redegjør for Bondepartiets politikk og er ikke redd for å kalle det et klasseparti.
Idd og Marker var ikke påfallende flittig i den lokale politiske debatten. Men den ga bred omtale av Bondepartiets nasjonale politikk og Norges Bondelags kampsaker. Tilknytningen her var like sterk som arbeiderpressens tilhørighet til Arbeiderpartiet og LO.
NS-sympatier
Krigen førte til økt ustabilitet i utgivelsen av avisen. Økonomien ble vanskeligere, samtidig som avisen utviste en økende støtte for Nasjonal Samling og Quisling. Til tross for dette nedlegges Idd og Marker i februar 1942 «Som et ledd i rasjonaliseringen av avisdriften". I virkeligheten betød sammenslutningen med Smaalenenes Amtstidende intet annet enn at «Amta» lever videre.
I siste nummeret av avisen skriver redaktøren at «bare gjennom N.S. kan Norges interesser ivaretas». Idd og Markers siste hilsen til leserne var «Heil og Sæl», som var en hilsen brukt av norske nazister.
Fakta
- Første nr. 1.9.1936, første red. Christian Aalborg. Siste nr. 28.2.1942.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.