Smaalenenes Amtstidende
Halvor Gjerding Diesen (1899–1983), sønn av Aftenpostens redaktør Halvor Thorstein Romdal Diesen, var redaktør i Smaalenenes Amtstidende fra 1931 til 1969. Under krigen var Diesen en ledende skikkelse i motstandsarbeidet i Halden. Den illegale avisen «Glimt» utkom i Halden- og Sarpsborgområdet i årene 1940–1942. Den ble trykt på en gammel stensilmaskin og flyttet flere ganger under utgivelsen. Halvor Diesen (bildet) overtok som redaktør etter at den forrige redaktøren i Glimt, Bjarne Dietz, måtte flykte til Sverige. Diesen var utdannet jurist og representerte Høyre i Halden bystyre i tre perioder i tiden mellom 1934 og 1966.
Forside av første nummer av Smaalenenes Amtstidende 9. oktober 1832.
Historie
Det var boktrykkerne Hans Gundersen og Hans Larsen som ga den ut, og førstelærer ved latinskolen, Hans Museus, var redaktør. Navnet ble «Smaalenenes Amtstidende. Et Ugeblad av blandet Indhold». Avisen konkurrerte med Fredrikshalds Budstikke som ble startet i 1844.
Eieren av Budstikka kjøpte trykkeri og forlagsretten til Smaalenenes Amtstidende i 1852. Budstikka opphørte nå som avistittel. I sammenslåingen var det bare navnet Smaalenenes Amtstidende som ble igjen. I gavnet var det radikalerne med opphav i Budstikka som redigerte. Den fremste redaktør var en av thranitterbevegelsens ledere, Peter Georg Christian Hammerstein. I 1849 skrev han blant annet: «Retfærdigheden slagtes og nedlægges i høiesterets salttønde.» For det fikk han 16 dagers fengsel og ble martyr i byen.
Men Amtstidendes sosialistiske raptus var kortvarig, i tråd med grensebyens politiske klima ble avisen unionsvennlig og ultrakonservativ – og det dominerende presseorgan i Halden i nesten hundre år. Fra 1917 kom avisen ut hver dag. De politiske feider var med venstrebladet Halden og fra 1929 særlig med Haldens Arbeiderblad.
Andre verdenskrig og etterkrigstid
Haldens Arbeiderblad ble stanset av nazistene i februar 1941. I 1942 ble bondeorganet «Idd og Marker» tvangsinnlemmet i Amtstidende. Prisen for de 200 abonnentene var 2000 kroner. Mens «fortsettelsesavisene» ellers i landet kom best ut etter krigen, gikk det motsatt her; Halden Arbeiderblad ble snart den største, mens «Amta» slet både teknisk og økonomisk. Trykker Reidar Johnsen måtte ta av sine egne penger for å kjøpe en papirrull, slik at avisen kunne komme ut neste dag. Avisen gikk inn for fellestrykk med Sarpen i Sarpsborg fra 1966. Det ble heller ingen suksess.
I 1971 bestemte ledelsen å gjøre bladet «friskere og mer moderne». Man gikk over til tabloidformat under navnet «Amta», men dette hjalp heller ikke. Bladet ville så «hjem» igjen og ble trykt i Halden Arbeiderblad. Nå skjedde noe som må være enestående i norsk presse. Bladet gikk bort fra tabloid og tilbake til storformat, og den fikk tilbake det gamle navnet Smaalenenes Amtstidende. Det var imidlertid nytteløst. Lørdag 5. juli 1975 kom Østfolds eldste avis ut for siste gang.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 4000 |
| 1950 | 4450 |
| 1960 | 4116 |
| 1962 | 2662 |
| 1974 | 1591 |
Fakta
- Smaalenenes Amtstidende: første nummer 9. oktober 1832.
- Endret navn til Amta 26. april 1971 og deretter til Smaalenenes Amtstidende 2. januar 1975. Siste nummer: 5. juli 1975.
- Budstikken av Fredrikshald 2. januar 1844.
- I 1845 fikk den navnet Fredrikshalds Budstikke, første nummer 1. januar 1846, siste nummer 29. desember 1853.
- Deretter opptatt i Smaalenenes Amtstidende.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.