Hermann Lenz

Hermann Lenz studerte kunsthistorie, arkeologi og germanistikk ved universitetene i Heidelberg og München; han disputerte etter andre verdenskrig i kunsthistorie. Under andre verdenskrig var han soldat, etter krigens slutt var han en periode i amerikansk krigsfangenskap.

Hermann Lenz hadde et omfattende forfatterskap, men først etter at han i 1973 ble positivt omtalt av Peter Handke, nådde han ut til et større publikum. Hans hovedverk er det selvbiografiske flerbindsverket Vergangene Gegenwart, som kom ut i tidsrommet 1966-1997. I sentrum står Eugen Rapp, forfatterens alter ego, og hans liv og erindringer. Også andre litterære personer bygger på virkelige mennesker: Figuren Hanni Treutlein er modellert over Lenz’ ektefelle Hanne Trautwein. I tillegg omtales litterære personligheter, blant annet Horst Bienek, Paul Celan og Peter Handke. Handlingen utspiller seg foran 1900-tallets historiske hendelser; spesielt framtredende er nasjonalsosialismen, som forfatteren distanserte seg fra.

Lenz skrev også lyrikk, blant annet Zeitlebens. Gedichte 1934–1980 (1981), Zu Fuss (1987) og Rosen und Spatzen (1991).

I 1978 fikk Lenz Georg Büchner-prisen. Mellom 1999 og 2009 ble Hermann Lenz-prisen delt ut årlig.

• Tysklands litteratur

• Hermann Lenz i Deutsche Biographie
• Hermann Lenz i databasen Literaturportal Bayern