Horst Bienek

Horst Bienek vokste opp i Schlesien. Etter andre verdenskrig bodde han i den sovjetiske sektoren av Tyskland, som i 1949 ble til Øst-Tyskland (DDR). Han begynte å arbeide som forfatter og ble opptatt som Brecht-elev på teatret Berliner Ensemble i Øst-Berlin høsten 1951. Få måneder senere ble han arrestert og anklaget for antisovjetisk propaganda og spionasje og dømt til 20 år i sovjetisk arbeidsleir. I 1955 ble han løslatt og flyttet til Vest-Tyskland. Der arbeidet han som redaktør og, fra 1965 som forfatter på heltid.

Horst Bienek debuterte som lyriker, men hans gjennombrudd som forfatter var den første romanen i tetralogien om Schlesien: Die erste Polka (1975). Senere fulgte Septemberlicht (1977), Zeit ohne Glocken (1979) og Erde und Feuer (1982). Romanene, ofte omtalt som Gleiwitzer-tetralogien (tetralogien om Gleiwitz) beskriver det tysk-polske grenseområdet i et historisk perspektiv: fra det tyske overfallet på Polen i 1939 fram til andre verdenskrig var over i 1945. Også i Beschreibung einer Provinz (1983), novellen Königswald oder die letzte Geschichte (1984) og Birken und Hochöfen. Eine Kindheit in Oberschlesien (1990) omhandler Schlesien, både forfatterens oppvekst samt gjensynet med barndommens landskap etter mange år.

Tida i sovjetisk fangenskap satte litterære spor i Traumbuch eines Gefangenen, Nachtstücke (begge 1959), en samling fortellinger, og Die Zelle (1968). I 2013 ble fragmenter om Workuta, tiden i arbeidsleiren ved samme navn (Vorkuta), gitt ut posthumt.

Bienek skrev også essays, blant annet om egen poetikk: Das allmähliche Ersticken von Schreien. Sprache und Exil heute (1987).

• Tysklands litteratur

• Horst Bienek i Deutsche Biographie