Harald Harefot var sønn av Knud den mektige og Alfiva, og var konge av England 1035-40. Samtidige kommentatorer, deriblant forfatterne av den Angelsaksiske krønike stilte spørsmålstegn ved legitimiteten til Harald. Worcester krøniken fra 1120-tallet hevdet at Alfiva var så besatt av å få en sønn med Knud at hun i hemmelighet adopterte nyfødte barn og lot som om hun hadde gitt fødsel til dem selv. 

Harald var en kort tid innsatt som konge i Danmark men oppholdt seg siden i England. I 1035 gjorde han krav på kongedømmet og fikk støtte i Nord-England, men ble utfordret av sin yngre halvbror Hardeknud sønn av Knud og Emma av Normandie. Hardeknud var allerede konge av Danmark og mange betraktet ham den rettmessige arvingen til den engelske tronen også.

Men Hardeknud var av stand til å kreve kronen i England, fordi Danmark var truet av en invasjon fra kong Magnus av Norge. Derfor ble kongedømmet delt mellom de to halvbrødrene. Harald regjerte England nord for Themsen, med støtte fra det lokale aristokratiet, men sør for Themsen regjerte Godwine og Emma av Normandie på vegne av Hardeknud.

Fra 1037 ble Harald anerkjent som konge over hele England men da han døde i 1040  kunne Hardeknud overta tronen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.