Gustav Frederik Holm

Faktaboks

Gustav Frederik Holm
Født
6. august 1849, København, Danmark
Død
13. mars 1940, København, Danmark
Portrett
Gustav Frederik Holm i 1883
Av / Bibliothèque nationale de France.
Inuit (umiak)

Umiak eller konebåt.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Gustav Frederik Holm var en dansk sjøoffiser og grønlandsforsker. I perioden 1876–1885 gjennomførte han undersøkelser og kartlegging av distriktene omkring Julianehåb (Qaqortoq) og Angmagssalik (Tasiilaq). Han hører til grunnleggerne av moderne inuittforskning.

Karriere

Gustav Holm hadde en lang karriere i det danske sjøforsvaret, fra han ble sekondløytnant i 1870 til han ble direktør for Sjøkartarkivet i 1899−1909. Han deltok som kadett i åpningen av Suezkanalen i 1869 og var på oppdrag både i Vestindia og ved Island, Grønland og Færøyene. Fra 1909 til 1912 var han overlos i det østre distrikt og deretter losdirektør i årene 1912−1919.

Grønland

I tillegg til hans innsats for dansk sjøkartlegging er Holms navn sterkt knyttet til hans livslange utforskning og studier av Grønland og dets geografi og historie.

Holms første erfaring med Grønland var i 1876, da han som premierløytnant deltok i den første ekspedisjonen utsendt av den nystiftede Kommission for ledelsen af de geologiske og geografiske undersøgelser i Grønland. Sammen med geologene Knud Johannes Vogelius Steenstrup (1842−1913) og Andreas Nicolaus Kornerup (1857−1881) undersøkte og kartla han området ved Julianehåb (Qaqortoq). Han fortsatte med selvstendige reiser til disse områdene i 1880−1881 hvor han, i tillegg til kartlegging, delvis gravde ut 40 ruingrupper i den gamle norrøne Austerbygd. Han ble den første europeer til å nå frem til det vanskelig tilgengelige Kap Farvel (Uummannarsuaq), og han fortsatte i tillegg et stykke videre på østkysten til Kangerajuk på 60°15' nordlig bredde.

Konebåtekspedisjonen i 1883−1885

Med de opplysningene Holm samlet fra inuittene i 1880−1881 og med erfaring med deres reisemåter, ble han leder for en planlagt utforskning av Østgrønland i 1883−1885. Andre deltakere var premierløytnant Thomas Vilhelm Garde (1859−1926), den norske mineralog Hans Knutsen (1857–1936), cand.phil. Peter Eberlin (1862–1900) og tolken Johan Petersen (1867–1960). Denne såkalte konebåtekspedisjonen ble den første store danske ekspedisjonen etter Wilhelm August Graahs reise i 1828−1831. I likhet med denne var prinsippet at reisen skulle foretas med grønlandske metoder, det vil si skinnbåter (umiaq, konebåt) i landråken mellom kysten og sjøisen som ellers stengte for europeiske skip. I løpet av de to årene nådde halvparten av ekspedisjonen så langt nord som til Angmagssalik (nå Tasiilaq), cirka 800 kilometer fra Kap Farvel og Østgrønlands nordligste bygd. Her bodde over 400 inuitter, en gruppe som tidligere var ukjent for europeerne. Området ble kalt Kong Christian IXs land. Herfra returnerte ekspedisjonen i 1885 etter overvintring blant inuittene. Ved Tingmiarmiut, halvveis på returen, møtte de igjen Garde og Eberlin som hadde brukt tiden på en nærmere kartlegging av fjordområdet. Sammen med Garde utga Holm en populær oversikt over reisen i Den danske Konebaads-Expedition (1887) og en vitenskapelig beretning i Meddelelser om Grønland IX-X.

Resultatene av ekspedisjonen var betydelige, både innen kartlegging, undersøkelser etter eventuelle norrøne bosettinger (ingen funnet på østkysten) og oppdagelsen av den hittil ukjente inuittbosettingen ved Angmagssalik. En stor etnografisk samling ble brakt til Danmarks Nationalmuseum, og Holm publiserte en Ethnologisk Skizze af Angmagsalikerne. Dette gjorde Holm til en grunnlegger av inuittforskning. Gustav Holm-samlingen av artefakter ble returnert til Grønlands Nationalmuseum i 1985.

Etter Konebåtekspedisjonen

Holm bevarte interessen for Østgrønlands befolkning. Hans iaktakelser av isen langs østkysten ledet ham i 1894 til opprettelsen av en handelsstasjon for Den Kongelige Grønlandske Handel ved Angmagssalik. Dette fikk stor betydning under den senere dansk-norske strid om Østgrønland. I 1896−1931 var han medlem av Kommissionen for Grønlands undersøgelser hvor han ivaretok de etnografiske og arkeologiske interessene. I tillegg syslet han med geografisk-historiske emner, både med tilknytning til Østgrønland og vedrørende Leiv Eirikssons oppdagelse av Vinland.

Æresbevisninger

Holm ble tildelt La Roquette-medaljen fra La société de géographie i Paris (1890) og Det kongelige danske geografiske selskabs gullmedalje (1895). I 1929 ble han utnevnt til dr.phil. h.c. (honoris causa – æresgrad) ved Københavns Universitet i anledning dets 450-årsjubileum. I 1923 ble han utnevnt til æresmedlem av Det Grønlandske Selskab.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg