Faktaboks

Wilhelm August Graah
Uttale
grå
Født
24. oktober 1793, København, Danmark
Død
16. september 1863, København, Danmark
Wilhelm August Graah
Wilhelm August Graah
Av /Den danske Konebaads-Expedition til Grønlands 𝒲.

Wilhelm August Graah var en dansk sjøoffiser. Fra 1828 til 1831 foretok han sin kjente reise fra det sørvestlige Grønland rundt Kap Farvel til omkring 65½ grader nordlig breddegrad på østkysten. Hans bok Undersøgelses-rejse til Østkysten af Grønland 1828–31 (1832) ble en viktig kilde til kunnskapen om disse områdene.

Tidlig karriere

W.A. Graah var sønn av høyesterettsassessor (høyesterettsdommer) Peder Hersleb Graah (1750−1830) og Eleonora Sophie Bech (1759−1829). Han startet karrieren som marinekadett og ble sekondløytnant i 1813. 25 år gammel utga han en bok om den danske marinens krigshistorie. I 1820 ble han premierløytnant og året etter utførte han viktige oppmålinger ved Island, og fra 1823 til 1824 på vestkysten av Grønland. Han overvintret i Godhavn (Qeqertarsuaq)Disko-øya og utga i 1825 som resultat av sine oppmålinger Beskrivelse til det voxende Situations-Kaart over den vestlige Kyst af Grønland. I mer enn 60 år var det veiledende for skipsfart i området.

Reisen til Grønlands østkyst (1828−1831)

Konebåt
En konebåt (umiak) på Østgrønland. Illustrasjon fra W.A. Graahs bok Undersögelses-Reise til Östkysten af Grönland (1832). Illustrasjonen er basert på Graahs tegninger, bearbeidet av Oluf Bagge og håndkolorert av Heinrich G. F. Holm.
Av .
Lisens: Public domain

Etter et år (1826−1827) i karantenevesenet ved Eiderkanalen, den første kanalforbindelsen mellom Nordsjøen og Østersjøen, ble Graah utnevnt til leder for en ekspedisjon utsendt av den danske kong Frederik 6. til Grønlands østkyst. Ekspedisjonen hadde flere formål: å stadfeste dansk suverenitet, å kartlegge kysten og undersøke naturforhold, og å lete etter bevis for tidligere norrønbosetting på østkysten. Håpet var at det kunne finnes etterkommere etter den norrøne perioden på Grønland. Man skulle også forsøke å bekrefte en tidligere antagelse angående beliggenheten av den norrøne Austerbygd. I tillegg til Graah var botaniker Jens Vahl (1796−1854) og Jens Mathias Mathiesen (1800−1860) deltakere. Mathiesen var kolonibestyrer i Julianehåb (Qaqortoq) og hadde språkkunnskaper og navigasjonserfaring å bidra med. Ekspedisjonen skulle foretas med grønlandske konebåter (umiak).

Det første året ble brukt til forberedelser på Grønland. Graah rekrutterte 15 grønlendere – fem menn og ti kvinner – som guider, jegere og båtmannskap. Ekspedisjonen startet 21. mars 1829 fra Nanortalik, den sydligste danske kolonien, og nådde Kap Cort Adelaer på 61 grader 50 minutter nordlig breddegrad 20. juni. Det ble merkbart at ekspedisjonen hadde for lite proviant med og jakten var ikke særlig vellykket. Graah sendte Vahl, Mathiesen og grønlenderne tilbake og fortsatte selv med to inuittfamilier fra østkysten samt to av kvinnene. Han nådde Dannebrog Ø på 65 grader 18 minutter nord mot slutten av august. Der plantet han det danske flagget og tok landet i besittelse under navnet Kong Frederik VI Kyst. Etter en overvintring på østkysten hvor han var plaget av sult og sykdom, forsøkte han igjen i 1830 å nå lenger nord, men ble på nytt forhindret av isen. Han returnerte til Nanortalik og Julianehåb (Qaqortoq) hvor han overvintret før han returnerte til Danmark i august 1831.

Etter hjemkomsten offentliggjorde Graah ekspedisjonens resultater i sin berømte bok Undersøgelses-Reise til Østkysten af Grønland (1832, nytt opplag 1932). Graahs kart over området ble først erstattet av et nytt i 1888. I tillegg til Graahs beskrivelse av østkyst-inuittene og Vahls botaniske undersøkelser, som han fortsatte med frem til 1836, hadde ekspedisjonen bevist at det aldri hadde vært norrøne bosettinger på østkysten og følgelig at det ikke var etterkommere der. Dette fordret en nyorientering i det danske forholdet til Grønland som koloni siden det nå ikke kunne baseres på en mulig vedvarende skandinavisk forbindelse.

Etter Grønland

Umiddelbart etter at han ankom Danmark i 1831 ble Graah utnevnt til direktør for Den Kongelige Grønlandske Handel, en stilling han beholdt frem til 1850, da sykdom gjorde at han gikk av. Samtidig ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Han var en sterk stemme for en annen type forvaltning av Grønland fra Danmarks side. Han ivret for utvikling av skolesystemet, bedre boligforhold, bedre helsetjenester og utvikling av torskefiske som næringsvei. I det hele tatt var det bedring av leveforholdene for grønlenderne som opptok ham.

I årene 1837 til 1838 var Graah i Dansk Vestindia som sjef for briggen St. Thomas. Her samlet han materiale til et nytt kart over de vestindiske farvannene.

Familie

Graah giftet seg med Maren Cathrine West (1810−1879) i København i 1831. Hennes far var Johannes West (1782−1835) som var inspektør for Nordgrønland i perioden 1817 til 1824. Westfamilien (kone var Ane Elisabeth Fuchs 1779−1844) bodde i Godhavn og det var kanskje der Graah og Maren Cathrine møttes i 1823.

Wilhelm August Graah døde i København 16. september 1863.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hansen, Klaus Georg (2005): Graah, Wilhelm August, Encyclopedia of the Arctic, Routledge
  • Holland, Clive (1994): Arctic Exploration and Development c. 500 b.c. to 1915, Garland Publishing

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg