Gudbrandsdalens Folkeblad var en avis som ble utgitt fra 1909 til 1930. Avisen skiftet navn til Gudbrandsdal Folkeblad i 1930, som utkom med siste nummer i 1942.
Gudbrandsdalens folkeblad
Forside av første nummer av Gudbrandsdalens folkeblad 30. september 1909.
Historie
Stortingsvalget 1927 ble av redaktør Ole Petter Johansen (1884–1934)oppfattet som et skjebnevalg fordi en var «kommet langt ind paa samfundskrigens bane». Klassepartiene fantes både til høyre ogvenstre. Unntaket var Det radikale folkepartiet som ikke bygget sin politikk på enkelte klasser eller gruppers særinteresser, men forsøkte å forsone dem. Selv om Johansen (bildet) og partiet kritiserte arbeiderbevegelsen, ble hovedskytset rettet mot Bondepartiet. Verken Høyre eller Frisinnede Venstre stilte lister i Opplands landdistrikter, da de var «godt fornøid med bondepartiet», hevdet Alf Mjøen, fylkesformannen i Det radikale folkepartiet.
Redaktør Ole Petter Johansen i Gudbrandsdalens folkeblad.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
I 1909 kom Gudbrandsdalens Folkeblad ut med sitt første nummer på Lillehammer. Avisen hadde sitt utspring i De forenede norske Arbeidersamfund, omdøpt til Arbeiderdemokratene i 1911, under ledelse av Johan Castberg.
Som talerør for en demokratisk politikk i Gudbrandsdalen og Lillehammer, skrev redaktør Ole Petter Johansen, at det hans målsetting å åpne spaltene for distriktets innbyggere «til saklig drøftelse av forskjellige spørsmaal».
Den politiske brodden ble særlig rettet mot Høyre og Frisinnede Venstre, han så ingen vesentlig forskjell. De ville begge endre konsesjonslovene og motarbeidet avholdsbevegelsen, anførte redaktør Johansen under valgkampen 1909. Under folkeavstemningene 1919 og 1926 støttet avisen forbudslinjen.
Fram til 1925 hevdet undertittelen at avisen var et «Organ for arbeiderne» i distriktet. 1. mai 1917 mobiliserte bladet arbeiderne til «protest mot samfundsuretten». Arbeiderbevegelsens vekst var en forutsetning for deres framgang, ble det konkludert.
Men det var ikke den sosialistiske arbeiderbevegelsen avisen støttet. Landet var ved en skillevei, advarte redaktøren ved stortingsvalget i 1927. Avisen ønsket forsoning mellom klassene. Arbeiderpartiets framgang hvilte på en politikk hvor man satte klasse mot klasse, en farlig utvikling som måtte stoppes, om en ikke ønsket et «land hvor samfundskrigen har lagt alt øde».
Trykkeri-samarbeid
2. januar 1930 ba Folkepartiet i Oppland medlemmene om deres støtte til partipressen. At Folkebladet kom ut hver virkedag, var betinget av trykkeri-samarbeidet med Velgeren i Gjøvik. Dette medførte en rekke fordeler, som flere nyheter fra hele fylket, mer telegramstoff og flere reportasjer. Og som morgenavis ville den nå hele distriktet samme dag. Men skulle prosjektet lykkes, krevdes det at hele partiet var med.
Det bar så vidt fram til mars 1934 da redaktør Johansen plutselig døde. Og med ham gikk avisen «ut av tilværelsen, og abonnentene slengtes hit eller dit, til Lågen, Dagningen eller Gudbrandsdølen». I oktober 1937 gjenoppsto bladet som talerør både for Folkepartiet og Venstre, men de økonomiske problemene vedvarte. Fra mai 1938 ble avisen utgitt i hovedstaden og hentet mye av innholdet fra Even Evenruds Venstreavis Oslo. Utgivelsen fortsatte til desember 1942, uten at avisen lot seg nazifisere.
Fakta:
- Gudbrandsdalens Folkeblad: første nr. 30.9.1909, første red. Ole Petter Johansen. Siste nr. 10.1.1930.
- Skiftet navn til Gudbrandsdal Folkeblad 11.1.1930–14.3.1934. 1.10.1937, siste nr. 19.12.1942.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.