Velgeren
Historie
Johan Castberg (1862–1926) kom til Gjøvik som sakfører i 1888 og engasjerte seg sterkt i den politiske debatten. Han hadde sitt ståsted i arbeiderforeningene, Arbeiderdemokratene og Radikale Folkeparti. For «castbergianerne» var det maktpåliggende å få et eget talerør for radikale venstreideer. Deres første avis, Arbeiderbladet, ble startet i 1889 på Kongsvinger, men kom seinere ut både på Hamar og Gjøvik. Den måtte innstille i 1892. I 1901 kjøpte en krets rundt Castberg Høyreavisen Oplændingen, som levde fram til januar 1904. En etterfølger, Oplandet, ble flyttet til Hamar i mai samme år. Velgeren var i starten eid av 18 arbeiderforeninger, og den ble en sentral avis for Arbeiderdemokratene under partiets blomstringstid på 1900-tallet.
Velgeren i Gjøvik ble startet som et «Folkeblad for Oplandene», og som kamporgan for Johan Castberg og Arbeiderdemokratene. Det politiske ståsted var definert som radikal unionsmotstand, demokratisk nasjonalisme og sosialpolitisk reformiver. Velgeren tordnet mot Gjøviks Blad og Samhold, som etter avisens mening hadde sviktet sine radikale ideer og «kun hadde venstrenavnet tilbake».
Dr. Hans Volckmar var i starten både disponent og avisens politiske leder, men i 1907 flyttet han til Oslo for å bli redaktør i Dagbladet. Fra 1. mai samme år tok Ivar Tveit over som redaktør, og fra 1909 også som disponent og utgiver. Han var en betydningsfull politisk skribent som bidro sterkt til å gjøre Velgeren til en respektert avis, også utenfor amtets grenser. Fra 1914 gjennomførte Velgeren, som først i distriktet, forhåndsbetaling av abonnement.
I 1920 kjøpte Landmannsforbundet Gjøviks Blad og Samhold, og slo avisene sammen til Vestopland som talerør for bondebevegelsen. Venstre sto uten avis, men ettersom castbergianerne hadde funnet veien tilbake til partiet, ble Velgeren fra nå av også Venstre-organ.
11. mai 1925 måtte Ivar Tveit levere boet til konkursbehandling. Kort tid etter kom Velgeren ut igjen, med Aksel Hoel som redaktør. Han ble i 1936 etterfulgt av Alf Rønning som markerte en klar holdning mot nazismen.
Arrestert av tyskerne
Rønning ble arrestert av tyskerne i 1940 og plassert på Grini. Velgeren fortsatte fram til 1942, med avisens forretningsfører Ludvig Thorsen som redaktør. Da måtte også han gå. Ola Hjelt ble ny redaktør, men han fikk pålegg fra Pressedirektoratet om å legge ned Velgeren og videreføre avisdriften under nytt navn, Oplendingen, som levde fram til 31. mai 1944. Abonnentene ble da overlatt til Vestopland som ble utgitt under hele krigen, og fortsatte etterpå under ny ledelse og nytt navn, Samhold.
Velgeren kom igjen etter krigen med Alf Rønning igjen på plass som redaktør og Ludvig Thorsen som forretningsfører. Avisen innledet i 1950 et teknisk og redaksjonelt samarbeid med Samhold. I oktober 1965 ble avisene slått sammen til Samhold/Velgeren som organ både for Senterpartiet og Venstre, med en sjefredaktør og to politiske redaktører fra hvert sitt parti.
Da Alf Rønning sluttet i 1973, ble Velgeren i praksis borte. I 1984 erklærte Samhold seg som en uavhengig borgerlig avis og fjernet Velgeren fra logoen.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 5000 |
| 1932 | 4000 |
| 1950 | 10073 |
| 1960 | 2458 |
| 1970 | 2826 |
| 1979 | 1994 |
Fakta
- Vælgeren: første nr. 2.9.1904.
- Skiftet navn til Velgeren fra nr. 155, 1925. Foreløpig siste nr. 13.5.1942.
- Utkom under tittelen Oplendingen 15.5.1942–31.5.1944.
- Første nr. etter krigen 25.6.1945. Siste nr. 30.9.1965, deretter sammenslått med Samhold under tittelen Samhold/Velgeren.
- I 1984 ble navnet endret til Samhold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.