Europeiske romprogrammer for bemannet utforskning av verdensrommet

NASAs Orion med den europeiske servicemodulen E3P. Her skal det også være norsk teknologi med.

ESA.
Lisens: CC BY SA 3.0

Illustrasjon av Orion-farkosten med kapselen som skal frakte astronauter forrest og den europeiske servicemodulen (ESM) bakerst.

ESA.
Lisens: CC BY SA 3.0

Europa deltar i bemannet utforskning av verdensrommet gjennom aktiviteter i den Europeiske romorganisasjonen ESA. ESAs program for bemannet utforskning heter E3P – European Exploration Envelope Programme.

Mål

De bemannede utforskningsaktivitetene i E3P skal sikre at Europa har en sentral rolle i utforskning av verdensrommet. Europa skal ha roller både innenfor fremragende forskning og høyteknologiske utviklingsløp, og være med på viktige globale samarbeidsaktiviteter når det nå blir mer og mer aktiviteter rettet mot bemannet og robotisk utforskning av verdensrommet.

ESA har samlet alle aktivitetene som knytter seg til bemannet utforskning i E3P-programmet, som består av fire pilarer:

  • Utforskning av lav jordbane (LEO) – blant annet videreføring av deltagelsen i den internasjonale romstasjonen ISS
  • Utforskning som går utover lav jordbane, som her innebærer fraktsystemer til månen og deltagelse i utviklingen av en romstasjon rundt månen (Gateway)
  • Utforskning på månens overflate
  • Utforskning av Mars

Aktiviteter

LEO

Den internasjonale romstasjonen ISS
ESA.
Lisens: CC BY SA 3.0

ESAs medlemsland har godkjent deltagelse i aktiviteter på den internasjonale romstasjonen ISS fram til 2028. ESA har godkjent moderniseringstiltak av sine systemer og teknologi for å ha mulighet til å drifte europeiske aktiviteter på ISS helt fram til 2030. ESA deltar på ISS med Colombus-modulen, og ESAs andel av kostnadene er cirka 8 prosent av hele ISS.

Utenfor lav jordbane

ESA leverer utstyr til NASAs ARTEMIS-program. Til Orion-fartøyene leverer ESA service-modulen ESM (European Service Module) som gir framdrift og elektrisitet til farkosten, i tillegg til vann og oksygen til astronautene. ESA deltar også i det internasjonale samarbeidsprosjektet Gateway, som skal bygge en romstasjon i bane rundt månen. Gateway er et samarbeid mellom NASA, ESA, CSA og JAXA.

På månens overflate

Illustrasjon som viser en månebase med bygninger bygget ved å 3D-printe månebetong. Høgskolen i Østfold gjør studier på hvordan månebetong kan framstilles av månestøv (måneregolitt)
ESA.
Lisens: CC BY SA 3.0

ESA utvikler en egen månelandingsmodul (EL3) som kan bringe nyttelaster til månens overflate. I tillegg utvikler ESA nyttelaster og eksperimenter til bruk på månens overflate, blant annet i samarbeid med Russland. ESA planlegger på lengre sikt et formalisert samarbeid med NASA, spesielt knyttet til astronautferder til månen.

På Mars

Illustrasjon av Mars Sample Return Mission, etter at prøvene fra Perseverance er hentet inn fra overflaten av Mars, og plassert i en container som sendes hjem til Jorda fra overflaten av Mars.
NASA/JPL-Caltech.

ESA har utviklet Exomars-sonden TGO som er i bane rundt Mars, og Exomars-roveren Rosalind Franklin, som skal skytes opp til Mars i 2022, gjennom det tidligere utforskningsprogrammet Aurora. I tillegg samarbeider ESA med NASA i utviklingen av Mars Sample Return Mission, en fremtidig Mars-ferd som blant annet skal hente hjem prøvene som roveren Perseverance skal legge igjen.

Astronauter

ESA har et eget astronautkorps, som også kalles det europeiske astronautkorpset. Astronautkorpset har åtte medlemmer og en av oppgavene deres er å utføre eksperimenter på ISS.

Norsk deltagelse

Av ESAs 22 medlemsland deltar 21 i E3P. Norge deltar i E3P med cirka 1.5 prosent av programmet. Det er mange interessante høyteknologiske oppgaver som er lagt til norske industrielle aktører, institutter og universiteter. Det er Norsk Romsenter som ivaretar Norges deltagelse i programmet.

Internasjonalt samarbeid

ESA har flere internasjonale samarbeidsprosjekter innenfor bemannet romfart og utforskning av verdensrommet. På den internasjonale romstasjonen ISS med USA, Japan, Canada, Russland, og ESA (ti av medlemslandene deltar direkte i avtalen). ESA har også et samarbeidsprosjekt med Kina, for utveksling av astronauter og forskningsprosjekter på henholdsvis den kinesiske romstasjonen som er i tidlig fase og ikke bygget enda og på den internasjonale romstasjonen ISS. På den nye romstasjonen som skal gå i bane rundt månen, og som er i tidlig fase der byggingen ikke er satt i gang enda – Gateway, med USA, Canada og Japan. På overflaten av månen har ESA enkelte samarbeidsprosjekter med Russland. Og på Mars har ESA samarbeid med både USA på Mars Sample Return-ferden, og med Russland på Exomars.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg