Friedrich Glauser, sveitsisk tyskspråklig forfatter, krimforfatter. Glauser er en av de første tyskspråklige kriminalforfatterne; hans serie om politmannen Studer har både klassiker- og kultstatus.

Glauser, født i Wien, levde et turbulent og omflakkende liv. Etter mange skolebytter klarte han til slutt å avlegge artium og begynte i 1916 å studere kjemi ved Universitetet i Zürich. Allerede etter ett år brøt han av studiene og pleide i stedet kontakt med dadaistene, bl.a. Hugo Ball. På grunn av narkotikamisbruk ble han i 1917 umyndiggjort av faren og innlagt på institusjon. I 1921 ble han tatt opp i Fremmedlegionen, tjente i Marokko, men kom allerede i 1923 tilbake til Europa. Hans misbruk av morfin tiltok, han ble flere ganger arrestert i forbindelse med tyverier for å få tak i narkotiske stoffer. I tidsrommet 1925-1936 tilbrakte han lange perioder på psykiatriske institusjoner. Hans erfaringer med både psykiatrien og psykoanalysen satte spor etter seg i forfatterskapet.

I 1936 kom Glausers første kriminalroman om politimannen Studer: Wachtmeister Studer (norsk overs. Stambordet i "Den gylne Bjørn", 1938). Serien omfatter fem bind; etter Wachtmeister Studer følger Matto regiert (1936, norsk overs. Mattos rike, 1994), Die Fieberkurve (1938, Feberkurven), Der Chinese (1939, Kineseren) og Krock & Co. (posthum 1941). Glausers serie om Studer regnes som de første kriminalromanene i det tyskspråklige området. Bøkene har sveitsisk lokalkoloritt, realistiske menneske- og miljøskildringer og viser Glausers interesse for menneskesinnet. Hovedpersonen Studer, som har visse likhetstrekk med Georges Simenons kommissær Maigret, følger de lover og regler han er satt til å forvalte, har en høy moralsk integritet, men han viser samtidig stor forståelse for de svake menneskene i samfunnet. Glausers siste kriminalroman, Der Tee der drei alten Damen (posthum 1941, Teselskapet til de tre gamle damene), er en enkeltstående tekst.

Glauser har fått en prestisjetung kriminalpris oppkalt etter seg: Friedrich-Glauser-prisen.

Glausers tidligste tekster var lyrikk, men diktene ble først publisert etter hans død. Han skrev også prosa, bl.a. en roman basert på sine opplevelser i Fremmedlegionen, Gourrama (posthum 1940), og fortellinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.