Friedrich Glauser, sveitsisk tyskspråklig forfatter, krimforfatter.

Glauser, født i Wien, levde et turbulent og omflakkende liv. Etter mange skolebytter klarte han til slutt å avlegge artium og begynte i 1916 å studere kjemi ved Universitetet i Zürich. Allerede etter ett år brøt han av studiene og pleide i stedet kontakt med dadaistene, bl.a. Hugo Ball. På grunn av narkotikamisbruk ble han i 1917 umyndiggjort av faren og innlagt på institusjon. I 1921 ble han tatt opp i Fremmedlegionen, tjente i Marokko, men kom allerede i 1923 tilbake til Europa. Hans misbruk av morfin tiltok, han ble flere ganger arrestert i forbindelse med tyverier for å få tak i narkotiske stoffer. I tidsrommet 1925-1936 tilbrakte han lange perioder på psykiatriske institusjoner. Hans erfaringer med både psykiatrien og psykoanalysen satte spor etter seg i forfatterskapet.

I 1936 kom Glausers første kriminalroman om politimannen Studer: Wachtmeister Studer (norsk overs. Stambordet i "Den gylne Bjørn", 1938). Serien omfatter fem bind; etter Wachtmeister Studer følger Matto regiert (1936, norsk overs. Mattos rike, 1994), Die Fieberkurve (1938, Feberkurven), Der Chinese (1939, Kineseren) og Krock & Co. (posthum 1941). Glausers serie om Studer regnes som de første kriminalromanene i det tyskspråklige området. Bøkene har sveitsisk lokalkoloritt, realistiske menneske- og miljøskildringer og viser Glausers interesse for menneskesinnet. Hovedpersonen Studer, som har visse likhetstrekk med Georges Simenons kommissær Maigret, følger de lover og regler han er satt til å forvalte, har en høy moralsk integritet, men han viser samtidig stor forståelse for de svake menneskene i samfunnet. Glausers siste kriminalroman, Der Tee der drei alten Damen (posthum 1941, Teselskapet til de tre gamle damene), er en enkeltstående tekst.

Glauser har fått en prestisjetung kriminalpris oppkalt etter seg: Friedrich-Glauser-prisen.

Glausers tidligste tekster var lyrikk, men diktene ble først publisert etter hans død. Han skrev også prosa, bl.a. en roman basert på sine opplevelser i Fremmedlegionen, Gourrama (posthum 1940), og fortellinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.