Fredkulla, opera i 2 akter med musikk av Martin Andreas Udbye til tekst av Carl Müller. Operaen ble komponert runt årskiftet 1857/1858. Fredkulla regnes som Norges første opera. Operan er stort anlagt med solister, kor og orkester. Den var planlagt oppført på Christiania Theater, men teatret brant dagen før premieren og satte dermed en stopper for oppførelsen. Partituret brant imidlertid ikke opp. Men det var først i 1997, under Trondheims 1000-års jubileum, at operaen fikk sin premiere. Det skjedde i Olavshallen i Trondheim.

Fredkulla er en helaftens opera komponert i løpet av to måneder i desember 1857 og januar 1858. Orkestreringen er i wienerklassisk, tidlig-romantisk stil. Instrumentasjonen omfatter en besetning på ca. 40 musikere. Udbye viser tydelig påvirkning fra Mozart. Hans hådskrevne katalog over musikalier viser at han eide en hel rekke Mozart-operaer rett nok i tillegg til operaer av Georg Friedrich Händel, Joseph Haydn og Ludwig van Beethoven. Men ingen komponist var så godt representert som Mozart. Ingen overraskelse derfor at påvirkninbgen fra Mozart og wienerklassisismen i tillegg til tidlig-romantikk er så tydelig i Fredkulla. Det har ikke forhindret Udbye fra å vise et personlig grep både på form og musikkdrama i verket.

Handlingen i operaen er hentet fra Magnus Berrføtts saga med historien om den svenske prinsessen Margrete, som fikk tilnavnet Fredkulla, og hennes arbeid for å bevare freden blant de nordiske nasjoner. Krigstilstander mellom den norske kong Magnus og svenskekongen Inge er det grunnleggende konfliktstoffet, men i handlingen oppstår det en kjærlighetshistorie mellom kong Magnus og svenskekongens datter Margrete (Fredkulla).

Alle de 15 numrene i originalmanuskriptet er datert. Operaen åpner med en ouverture for orkester, altså helt tradisjonelt og med utgangspunkt i det wienerklassiske sonatesatsprtinsippet med et tydelig rytmisk hovedtema kontrastert av et lyriskt, sangbart sidetema. I fortsettelsen av første akt viser Udbye hele det klassiske repertoaret av musikkdramatiske uttrykksmidler med recitativ, arie, duetter og ensemblefinale. Andre og siste akt følger stort sett i samme spor bortsett fra et sted der det musikalske uttrykk krevde at tanken måtte ledes tilbake til sagatiden og skaldekvadet. Her lot Udbye en enkel, strofisk sang veksle med et ritornell i form av en chaconne, en form som peker mot barokken. Dermed griper komponisten tilbake til barokkens form- og uttrykksverden for på så sett å gi skaldekvadet en fremskutt, markert og dominerende plass. Mot slutten stiller Margrete som betingelse for sin kjærlighet at kongene må inngå fredsavtale. Dette danner grunnlaget for operaens finale – fred i de nordiske riker – der alle i det avsluttende, mektige fredskoret hyller ”Nordens samdrektige Riker.” Mest kjent av sangnumrene er Fredkullas sang og skaldekvadet i siste akt.

Som nevnt kom verket først på scenen i 1997. Det var forretningsmannen Bjørn W. Lunde i Trondheim som tok initiativet til en restaurering og produksjon av verket. I regi av Musikkteatret i Trondheim hadde Fredkulla premiere i Olavshallen i Trondheim 3. mars 1997. Regien var ved Stein Winge og Sveinn Einarsson, scenograf var Jon Kristian Alsaker og dirigent for Trondheim Symfoniorkester var Roar Leinan.

 I forbindelse med uroppførelsen hadde  Jon Bing tilrettelagt librettoen med en ny rammefortelling; tekstbearbeidelse av Runa Svare.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.