Elisabeth Granneman, født i Bergen, norsk sanger, komponist og skuespiller. Markerte seg først som jazz-sanger, men platedebuterte som «Den Syngende Husmor» i 1958 med sin egen sang Toledo. Hun var den første kvinnelige norske populærartist som i vesentlig grad skrev sitt eget materiale. Hadde engasjementer på Chat Noir fra 1960, og slo igjennom som revyartist 1961 med Omatt og omatt. Etter flere års fravær fra scenen gjorde hun comeback 1976 i Dag Frølands Kjære Landsmenn, og var senere sentral i alle hans revyer, der hun særlig gjorde seg bemerket med sine mange effektive parodier, spesielt på sine mannlige kolleger. Hun filmdebuterte 1961 i Sønner av Norge, og medvirket i flere filmkomedier i 1960-årene, hadde sin første seriøse rolle i Hud (1986). Granneman utgav også barneboken Revefamilien i Vriomskogen (1967) og minneboken Kjære publikum (1983). I 1986 ble hun tildelt Leonard-statuetten for sin innsats i norsk revy.

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 1 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Varieté

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.