Elena Ferrante er et pseudonym for forfatteren som omtales som Italias mest kjente ukjente forfatter. Ferrante debuterte i 1992 med romanen L’ amore molesto, som hun fikk Elsa Morante-prisen for samme år. Først i 2002, ti år etter debuten, kom Ferrantes andre roman I giorni dell'abbondono. Den tredje roman, La figlia oscura, ble utgitt i 2006. Det var først med de fire bøkene i Napoli-kvartetten: L'amica genialeStoria del nuovo cognomeStoria di chi resta e di chi parteStoria della bambina perduta (2011-2014), at Ferrante fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Bøkene har fått overstrømmende mottagelse og er oversatt til over 40 språk. Ferrante ble i 2016 nominert til Strega- og Bookerprisen for fjerde bind i kvartetten.

Tematikk

Med Napoli som bakteppe, utforsker Ferrante den italienske historien som de nære relasjonene. Bøkene hennes kjennetegnes av en personlig og bekjennende stil, og beskriver fra et kvinneperspektiv, de emosjonelle og fysiske konsekvensene ved å overskride og bryte gitte normer og kjønnsrollemønstre. Mors- og kvinnerollen er sammen med italiensk etterkrigshistorie og forholdet mellom dialekt og italiensk, gjennomgående temaer i Ferrantes forfatterskap. Samtlige av romanene diskuterer hva som skjer når noen som står en nær, plutselig eller sporløst forsvinner. Romanene kan slik sies å være variasjoner over temaer som tilknytning, tap, oppvekst og erindring. 

Dette er temaer Ferrante skriver om i sin ukentlige avisspalte i The Guardian.

Napoli-kvartetten

Firebindsverket er historien om to kvinners vennskap gjennom femti år, men er også en fortelling om Italia som nasjon og de gjennomgripende endringene landet gikk gjennom fra 1950 og frem til i dag. Det er en fengslende historie om to kvinner, den en briljante og lærd, den andre lidenskapelige og uberegnelige, som begge kjemper for å komme seg bort fra en brutal og voldelig oppvekst.

Historien blir fortalt av Elena som får vite at Lila, venninnen gjennom et langt liv, er sporløst forsvunnet. Elena setter seg fore å fortelle deres historie. Det er en roman om et vennskap som rommer kjærlighet og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterk at ingen av de to kvinnene helt ser seg selv uten den andre. 

Første bok Mi briljante venninne er historien om Elena og Lilas oppvekst i en fattig bydel i Napoli. 

Andre bok Historia om det nye namnet omhandler de unge kvinnenes kamp for å realisere seg selv på 60-tallet i Italia, før ungdomsopprør og kvinnekamp. 

Tredje bok Dei som flyktar og dei som blir foregår på 70-tallet. Et tiår som er preget av arbeiderkamp, klassereise og kvinnefrigjøring. 

I fjerde bok Historia om det tapte barnet har Elena etter å ha giftet seg og flyttet til Firenze, stiftet familie og gitt ut flere kritikerroste romaner, reist tilbake til Napoli for å være sammen med mannen hun elsker. Lila, derimot, har aldri lykkes med å frigjøre seg fra Napoli, men blitt en suksessrik bedriftseier, med nær kontakt til en verden hun alltid har forsøkt å ta avstand til.

Flere av Ferrantes romaner har hatt kommersiell suksess i Italia og i de engelskspråklige landene. De to første romanene L’amore molesto og I giorni dell'abbandono (2002) er filmatisert mens en TV-serie bygget på første bind i Napoli-kvartetten etter planen skal være ferdig i 2018.

Ferrante har siden debutromanen opprettholdt sin anonymitet og har aldri opptrådt offentlig. Dette har skapt en rekke spekulasjoner omkring forfatterens identitet. Noen av de få skriftlige intervjuene forfatteren har gjort, foreligger i samlingen Frantumaglia (2003). Her lar Ferrante det bli kjent at hun er mor, er vokst opp i Napoli, har bodd lengre perioder utenlands, har en klassisk utdannelse, underviser og oversetter i tillegg til å skrive. Man antar på bakgrunn av dette at forfatteren er kvinne. Ferrante selv fremholder at bøker når de først er skrevet, ikke har behov for sine forfattere.

Hvem som skjuler seg bak pseudonymet har vært gjenstand for mye spekulasjon, spesielt i Italia. Ved å forfølge forlaget Europa editions utbetalinger til sine forfattere og medarbeidere, mener den italienske gravejournalisten Claudio Gatti å kunne bevise at det er oversetteren Anita Raja som skjuler seg bak navnet Elena Ferrante. Forlaget har verken bekreftet eller avkreftet dette, og ber om at Ferrantes ønske om å holde sin identitet holdes skjult, respekteres. 

Forfatterens ukjente identitet har ikke bare satt den oversatte litteraturen på kartet, men har gitt oversetterne av Ferrantes verk positiv oppmerksomhet. I 2016 fikk Kristin Sørsdal Målprisen for sin oversettelse av Napoli-kvartetten.

  • L'amore molesto (1992), norske oversettelser: Hjemreise (1994) og Kvelande kjærleik (2018)
  • I giorni dell'abbandono (2002), norsk oversettelse: Svikne dagar (2017) 
  • La frantumaglia (2003), engelsk oversettelse: Fragments (2013)
  • La figlia oscura (2006), norsk oversettelse: Den dunkle dottera (2017) 
  • La spiaggia di notte (2007), norsk oversettelse: Natt på stranda (2017)
  • L'amica geniale  (2011), norsk oversettelse: Mi briljante venninne (2015)
  • Storia del nuovo cognome (2012), norsk oversettelse: Historia om det nye namnet (2015)
  • Storia di chi fugge e di chi resta (2013), norsk oversettelse: Dei som flyktar og dei som blir (2016)
  • Storia della bambina perduta, (2014), norsk oversettelse: Historia om det tapte barnet (2016)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.