EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk

Federica Mogherini er EUs Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, også kjent som «EUs utenriksminister» for perioden 2014–2019.
Federica Mogherini av . CC BY NC 2.0

EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) er den politikk EU-landene som enhet fører vis-à-vis såkalte tredjeland, det vil si land utenfor EU.

Faktaboks

Også kjent som

FUSP

Rammer

FUSP er beskrevet i Lisboatraktaten (artiklene 21-46) med de allmenne prinsipper og arbeidsmåter som alle EU-land skal følge i utenrikspolitikken. Dessuten består FUSP av de felles standpunkter som EU-landene har inntatt i konkrete saker som EU står overfor i forbindelsene med andre land.

Medlemslandene forplikter seg til å være lojale overfor denne felles politikken når de inntar sine egne standpunkter. FUSP omfatter likevel bare de sakene EU-medlemmene er blitt enige om, i andre saker fører medlemslandene den utenriks- og sikkerhetspolitikk de selv ønsker, så sant den ikke motsier eller motvirker EUs vedtatte felles politikk.

Medlemslandene skal rådføre seg med EU før de setter igang tiltak eller inngår avtaler med land utenfor som kan berøre EUs interesser.

Overfor FN

I tråd med dette taler EUs medlemsland med én stemme i FNs organer og i internasjonale forhandlinger. EUs strategi er å samarbeide nært med FN om utvikling og humanitær bistand for å bidra til et styrket FN og fremme en multilateral verdensorden.

Sikkerhetspolitikken

EUs sikkerhetspolitikk er fokusert på en felles sikkerhetsstrategi med tre elementer: militær krisestyring, sivil krisestyring og konfliktforebygging. Unionen har også en "solidaritetsklausul" i tilfelle angrep utenfra på medlemslandenes territorium, med følgende ordlyd:

"Dersom en medlemsstat utsettes for et væpnet angrep på sitt territorium, skal de øvrige medlemsstater yte den hjelp og bistand med alle de midler de har til rådighet, i samsvar med artikkel 51 i De forente nasjoners pakt. Dette skal ikke berøre sikkerhets- og forsvarspolitikkens særlige karakter i visse medlemsstater." (Lisboatraktaten art. 42-7.)

EUs Høyrepresentant

EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk ledes av EUs Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk som samtidig er én av de syv visepresidentene i EU-kommisjonen, og ofte omtales som «EUs utenriksminister». Høyrepresentanten velges av Det europeiske råd for en periode på fem år (Lisboatraktaten art. 18). I perioden 2009–2014 var det Catherine Ashton som hadde dette vervet. For 2014–2019 er Høyrepresentanten Federica Mogherini.

Høyrepresentanten for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk leder møtene i EUs utenrikspolitiske råd (Rådet for EUs utenriksministre) og har ansvaret for utforming av forslag og gjennomføring av utenrikspolitikken. Til støtte for arbeidet har Høyrepresentanten et eget sekretariat (European External Action Service – EEAS), samt en stab av utenrikspolitiske tjenestemenn (diplomater) som representerer EU utenfor unionen.

Norge

Norge har jevnlig dialog med EU om FUSP og dessuten visse avtaler under FUSP.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg