EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk

EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) er den politikk EU-landene som enhet fører vis-a-vis såkalte tredjeland, dvs land utenfor EU.

FUSP er beskrevet i Lisboatraktaten (artiklene 21-46) med de allmenne prinsipper og arbeidsmåter som alle EU-land skal følge i utenrikspolitikken. Dessuten består FUSP av de felles standpunkter som EU-landene har inntatt i konkrete saker som EU står overfor i forbindelsene med andre land. Medlemslandene forplikter seg til å være lojale overfor denne felles politikken når de inntar sine egne standpunkter. FUSP omfatter likevel bare de sakene EU-medlemmene er blitt enige om, i andre saker fører medlemslandene den utenriks- og sikkerhetspolitikk de selv ønsker, så sant den ikke motsier eller motvirker EUs vedtatte felles politikk.

Medlemslandene skal rådføre seg med EU før de setter igang tiltak eller inngår avtaler med land utenfor som kan berøre EUs interesser.

I tråd med dette taler EUs medlemsland med én stemme i FNs organ og i internasjonale forhandlinger. EUs strategi er å samarbeide nært med FN om utvikling og humanitær bistand for å bidra til et styrket FN og fremme en multilateral verdensorden.

Sikkerhetspolitikken til EU er fokusert på en felles sikkerhetsstrategi med tre elementer: militær krisestyring, sivil krisestyring og konfliktforebygging. Unionen har også en "solidaritetsklausul" i tilfelle angrep utenfra på medlemslandenes territorium, med følgende ordlyd:

"Dersom en medlemsstat utsettes for et væpnet angrep på sitt territorium, skal de øvrige medlemsstater yte den hjelp og bistand med alle de midler de har til rådighet, i samsvar med artikkel 51 i De forente nasjoners pakt. Dette skal ikke berøre sikkerhets- og forsvarspolitikkens særlige karakter i visse medlemsstater." (Lisboatraktaten art. 42-7.)

EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk ledes av EUs Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk som samtidig er EUs Visepresident. Høyrepresentanten velges av Det europeiske råd for en periode på fem år (Lisboatraktaten art. 18). I perioden 2009-14 var det Catherine Ashton som hadde dette vervet. Fra 2014-2019 heter Høyrepresentanten Federica Mogherini

Høyrepresentanten for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk leder møtene i EUs utenrikspolitiske råd (Rådet for EUs utenriksministre) og har ansvaret for utforming av forslag og gjennomføring av utenrikspolitikken. Til støtte for sitt arbeid har også Høyrepresentanten en stab av utenrikspolitiske tjenestemenn (diplomater) som representerer EU utenfor unionen. 

Norge har jevnlig dialog med EU om FUSP og dessuten visse avtaler under FUSP (se oversikten i Meld. st. nr 5 (2012-2013)).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.