EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) er den politikk EU-landene som enhet fører vis-à-vis såkalte tredjeland, det vil si land utenfor EU.

Faktaboks

Også kjent som

FUSP

Rammer

FUSP er beskrevet i Lisboatraktaten (artiklene 21–46) med de allmenne prinsippene og arbeidsmåtene som alle EU-land skal følge i utenrikspolitikken. Dessuten består FUSP av de felles standpunktene som EU-landene har inntatt i konkrete saker som EU står overfor i forbindelsene med andre land.

Medlemslandene forplikter seg til å være lojale overfor denne felles politikken når de inntar sine egne standpunkter. FUSP omfatter likevel bare de sakene EU-medlemmene er blitt enige om. I andre saker fører medlemslandene den utenriks- og sikkerhetspolitikken de selv ønsker, så sant den ikke motsier eller motvirker EUs vedtatte felles politikk.

Medlemslandene skal rådføre seg med EU før de setter i gang tiltak eller inngår avtaler med land utenfor som kan berøre EUs interesser.

Overfor FN

I tråd med dette taler EUs medlemsland med én stemme i FNs organer og i internasjonale forhandlinger. EUs strategi er å samarbeide nært med FN om utvikling og humanitær bistand for å bidra til et styrket FN og fremme en multilateral verdensorden.

Sikkerhetspolitikken

EUs sikkerhetspolitikk er fokusert på en felles sikkerhetsstrategi med tre elementer: militær krisestyring, sivil krisestyring og konfliktforebygging. Unionen har også en «solidaritetsklausul» i tilfelle angrep utenfra på medlemslandenes territorium, med følgende ordlyd:

«Dersom en medlemsstat utsettes for et væpnet angrep på sitt territorium, skal de øvrige medlemsstater yte den hjelp og bistand med alle de midler de har til rådighet, i samsvar med artikkel 51 i De forente nasjoners pakt. Dette skal ikke berøre sikkerhets- og forsvarspolitikkens særlige karakter i visse medlemsstater.» (Lisboatraktaten art. 42-7.)

EUs høy-representant

Josep Borrell Fontelles
EUs høy-representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk for perioden 2019 - 2024, Josep Borrell Fontelles.
Av /AP.
Federica Mogherini
Federica Mogherini var EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk i perioden 2014–2019.

EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk ledes av EUs høy-representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk som samtidig er én av de syv visepresidentene i EU-kommisjonen, og ofte omtales som «EUs utenriksminister». Høy-representanten velges av Det europeiske råd for en periode på fem år (Lisboatraktaten art. 18). Høy-representanten er leder for EUs utenriksdepartement (European External Action Service). I perioden 2009–2014 var det Catherine Ashton som hadde dette vervet, og for 2014–2019 Federica Mogherini. For perioden 2019–2024 er høy-representanten Josep Borrell Fontelles.

Høy-representanten for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk leder møtene i EUs utenrikspolitiske råd (Rådet for EUs utenriksministre) og har ansvaret for utforming av forslag og gjennomføring av utenrikspolitikken. Til støtte for arbeidet har høy-representanten et eget sekretariat (European External Action Service – EEAS), samt en stab av utenrikspolitiske tjenestemenn (diplomater) som representerer EU utenfor unionen.

Norge

Norge har jevnlig dialog med EU om FUSP og dessuten visse avtaler under FUSP.

Ukraina

Etter utbruddet av Ukraina-krigen i februar 2022 har EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid styrket seg. EU har blant annet koordinert felles sanksjoner mot Russland, foreslått felles rettslige skritt mot Russland i form av straffeforfølgning ved Den internasjonale straffedomstolen og mellomstatlige tvisteløsningsmekanismer ved Den internasjonale domstolen og koordinert leveranser av hjelp til Ukraina. I tillegg har EU styrket det sikkerhetspolitiske samarbeidet i forhold til NATO. Dette samarbeidet foregår både uformelt i form av møter mellom ansatte i de to organisasjonene, og formelt gjennom en formalisert samarbeidsavtale, signert av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen 10. januar 2023.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg