Charlie Parker, amerikansk jazzmusiker, altsaksofonist og komponist; en av de mest betydningsfulle musikere i jazzens historie.
Parker vokste opp i det rike musikkmiljøet i Kansas City i 1930-årene og var allerede som femtenåring profesjonell musiker. Han vakte oppmerksomhet som solist i Jay McShanns orkester (1940–42), og slo seg deretter ned i New York, hvor han blant annet spilte i storband ledet av Earl Hines og Billy Eckstine. Samtidig eksperimenterte han og andre unge musikere med nye uttrykksformer, som kom til å utvikle seg til den nye, moderne stilen bebop. Parker og trompeteren Dizzy Gillespie ble de sentrale stilskaperne i denne utviklingen, og påvirket en lang rekke samtidige og yngre musikere.
Fra 1945 og frem til sin død arbeidet han som solist eller som leder av egne smågrupper, oftest kvintetter. Blant viktige medspillere var, foruten Gillespie, trompeterne Miles Davis, Kenny Dorham og Red Rodney, pianistene Al Haig og Duke Jordan og trommeslageren Max Roach. Parkers plateinnspillinger med egne grupper fra årene 1944–49 har fått en enorm betydning for all senere utvikling innen jazzen. Selv var han sterkt påvirket av den bluespregede Kansas City-jazzen, intens og jordnær. Han hadde en uuttømmelig musikalsk fantasi, og hans improvisasjoner inneholdt variasjoner som var helt nye innen musikkformen.
Allerede under oppveksten kom Parker i kontakt med narkotiske stoffer, og han hadde til dels store problemer, særlig med heroin. I 1946 ble han tvangsinnlagt til behandling i seks måneder, og hans tidlige død var en direkte følge av hans «harde» livsførsel.
En spillefilm om hans liv, Bird (1988), i regi av Clint Eastwood og med Forest Whitaker i rollen som Parker, fikk stor oppmerksomhet. Fortsatt er det stor interesse for Parker og hans musikk, og det skrives stadig nye bøker om ham.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.