Wynton Marsalis, amerikansk trompeter og komponist, en fremragende utøver innen både jazz og klassisk musikk; bror av Branford og Jason Marsalis. Fra 1980 gjorde han seg gjeldende som medlem av Art Blakeys Jazz Messengers og turnerte også med Herbie Hancock. Han ledet egen kvintett fra 1982, der bl.a. broren Branford var med til 1985, og ble raskt anerkjent som jazzens nye store navn på trompet, med en virtuos teknikk. Samtidig spilte han klassiske trompetkonserter, og i 1984 ble han den første som fikk Grammy-pris både for et jazzalbum og for et klassisk album. Senere har han vunnet en rekke priser og utmerkelser, og han har dessuten vakt oppmerksomhet som en aktiv og kontroversiell deltaker i debatten om musikkens, og særlig jazzens, plass i kulturlivet. Han er blitt beskyldt for å være både arrogant og elitistisk, men det er ingen tvil om at han har betydd mye for å heve jazzens status i mange kretser i USA, og han har inspirert en rekke nye, unge musikere. Fra 1987 har han vært kunstnerisk ansvarlig for Jazz at Lincoln Center i New York og undervist og ledet senterets egne orkestre.

I 1994 utgav han boken Sweet Swing Blues on the Road, og i 1996 laget han en lengre radioserie, Making the Music. Marsalis har også komponert musikk til ballett og film, foruten en større jazzopera som hadde premiere i 1996, Blood on the Fields. I 1997 ble han, som første jazzmusiker, tildelt Pulitzerprisen i musikk. Av en lang rekke album under eget navn kan nevnes J Mood (1985), Tune In Tomorrow (1990), Citi Movement (1992), Joe Cool's Blues (1994), Mr. Jelly Lord – Standard Time Vol. 6 (1999), All Rise (2002) og Unforgivable Blackness: The Rise and Fall of Jack Johnson (2004, filmmusikk).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.