Lennie Tristano, Bill Harris, Denzil Best, Flip Phillips, Billy Bauer, og Chubby Jackson. Bilde fra 1947.
Jam sessions er en helt essensiell del av jazzsjangeren.

Jam session, eller jam, er en uformell sammenkomst der musikere spiller musikk (i utgangspunktet) for fornøyelsens skyld. Jam sessions oppsto som et fenomen i jazzen på 1930-tallet, men har siden blitt et relativt sjangerfritt begrep, med stor utbredelse i blant annet rock, progrock, blues og funk.

Faktaboks

Uttale
dʒæm sˈeʃən
Etymologi
engelsk, av jam, ‘fylle opp, stue’
Også kjent som

jam, jamming

Improvisasjon er en viktig del av fenomenet, og det vektlegges gjerne eksperimentering, lek og utveksling av idéer mellom musikerne, fremfor lærte prinsipper om form og harmonikk. Som følge har jam sessions gjerne lengre musikalske forløp (spesielt soli) og varer ofte lenger enn studioprodusert og komponert musikk.

I jazz

Jam sessions har vært en helt essensiell del av jazzsjangeren siden fenomenet oppsto. I starten var jam en uformell setting der jazzmusikere kunne spille for fornøyelsens skyld, men ble raskt kommersialisert av ute- og konsertsteder som musikkopplevelse med publikum. Det har siden også blitt brukt i jazzutdanning. Konseptet Jazz at the Philharmonic tok jammene ut i store konsertsaler og som utgitte innspillinger, og populariserte en mer løssluppen jam session-stil på både konsert og plate. I jazzsammenheng er standardrepertoaret som oftest utgangspunkt for jam sessions.

Jam som komposisjonsmetode

Jamming har lenge vært en populær komposisjonsmetode i rytmisk musikk, og band bruker gjerne jam sessions for å teste og videreutvikle låtidéer. I rock og annen beslektet musikk er jammingen gjerne sentrert rundt riff.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg