Den napolitanske skole

Den napolitanske skole er en operastil som det ble undervist i ved musikkonservatoriene i Napoli på 1600- og 1700-tallet. Napoli var fra rundt år 1700 et viktig sentrum for musikkutdannelse i både Italia og Europa, og napolitanske musikere var i samtiden virksomme i de fleste europeiske kultursentrer.

Faktaboks

uttale:
napolitˈanske skole

Den første betydelige napolitanske komponisten var Alessandro Scarlatti, som ble fulgt av blant annet Giovanni Battista Pergolesi, Giovanni Paisiello og Domenico Cimarosa. I tillegg til kirkemusikk og verdslige kantater komponerte de et stort antall operaer, og de dominerte operascenen gjennom hele 1700-tallet.

Til tross for at betydelige komponister som Gioacchino Rossini og Gaetano Donizetti var virksomme i Napoli, mistet byen sin betydning som ledende internasjonal musikkby på begynnelsen av 1800-tallet. Grunnen var konservatorienes og publikums meget konservative innstilling.

Stil

Handlingen i den napolitanske opera seria bestod av en rekke resitativ, som ble flettet sammen av arier og duetter. Den svært virtuose sangkunsten som var forbundet med denne stilen, kom til å utgjøre en av hjørnestenene i bel canto-tradisjonen.

Utover syttenhundretallet oppstod en ny, lettere operastil i Napoli: I opera buffaen ble det større vekt på komikk og et mer innviklet samspill mellom sangerne på scenen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg