Chlodvig 1 var en merovingisk konge på slutten av 400- og begynnelsen av 500-tallet. Han var sønn av Childerik 1, og han var den første som samlet frankerne til et større rike. Chlodvig regnes som Frankrikes grunnlegger. Navnet Chlodvig er en eldre form av Ludvig, det vanligste franske kongenavnet.

Chlodvigs første rikssete var Tournai. I 486 erobret han galleren Syagrius' rike omkring Soissons, som var siste levning av et vestromersk statsområde. I 496 kuet Chlodvig alemannerne i Øst-Gallia, og i 507 drev han visigoterne ut fra størstedelen av Sør-Gallia, men ble hindret  i å fullende erobringen av østgoterkongen Theoderik den store.

I sine siste leveår fikk Chlodvig utryddet alle frankerfyrster i nabolaget. I 496 avsvor han hedenskapet og tok den romersk-katolske tro i Reims. Dette valget sikret frankerriket romerkirkens støtte mot gotere, burgunder og langobarder, som den gang alle støttet arianismen.

Chlodvigs ry nådde helt til Norden, hvor han i sagn opptrer som Hloðver, sidestilt med romernes keiser. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.