Blomvåg kirke

Borggården utfyller rektanglet som er definert av kirken og det tverrstilte utbygget fra alterpartiet. Arkaden strekker seg i ytterkanten av borggården, fra våpenhusets sideinngang til det tverrstilte utbygget, som inneholder en liten sal og kontorer. På den måten er kirken en forløper for de fullt utviklede arbeidskirkene, og borggården er en videreføring av de første bedehusene, som i utgangspunktet hadde samme formål, nemlig å være garderobe for langveisfarende.

I 1982 fikk kirken et tilbygg med sakristi og kontor mot nord. En nyere plan om å legge glasstak over borggården er skrinlagt, og slik fremstår kirken nå i sin egenart, som et vitne om tidligere bruk.

Den hvitmalte trekirken har natursteinsmur og rød takstein, og en flattrykt tårnhjelm med vipp, som på samme måte som taket over kirkeskipet for øvrig, har mer til felles med den historiske, romantiske vestlandspanelarkitekturen i en barokktradisjon enn med nyklassisismen. Det kommer tydeligst til syne i hoveddøren med sin overstore omramming, og i tårnet som reiser seg i liv med gavlveggen.

Interiørets fargesetting og utstyr er utpreget for perioden. Fargesettingen er spennende, på kanten til å bli sur, der detaljenes blåsjatteringer møter veggenes gulgrønne basistone. Interiøret har et forfinet preg, hentet fra rikmannshus og bykirker, men bringer også tankene mot 1600-tallets friske barokkinteriører.

Kirkerommets bredde fortsetter inn i koret, men er skilt fra det med et korgitter med omrammende søyler med entablatur. Prekestolen bryter igjennom korgitteret på venstre side. Døpefonten sto på utsiden av det, på høyre side hvor dagens lesepult tar opp plassen.

Fra podiet, på utsiden av korgitteret, fører en tofløyet dør gjennom sørveggen inn til sidesalen. Denne salen har en foldevegg med direkte kontakt til alterpartiet, og er derved kanskje den første kjente koblingen av kirkerom og menighetssal. De som satt i sidesalen, hadde nærmest ingen kontakt med dem i kirkeskipet, men de kunne se alteret og presten. Sidesalen ble opprinnelig brukt som bedehus. Som bedehus og med foldeveggen lukket var benkene orientert mot talerstolen ved siden av ovnen på motsatt side av foldeveggen.

De høye vinduene på hver side av den rette alterveggen hører hjemme i barokken, men bærer bud om noe som skal komme. I barokke kirker ble disse vinduene brukt for å få altertavlens bladverk til å funkle i motlyset. Her gir vinduene en god følelse av at man ser fremover mot lyset, mot oppstandelsen. Glassmaleriene i koret er utført av Borgar Hauglid ved G.A. Larsen i Oslo.

Døpefonten i tre har en sekskantet form med marmorerte detaljer i grått, kantet med blått og med blå felt. Både døpefatet og kannen har sekskantform, en ikke ukjent fasong i art deco. Prekestolen er polygonal og holdt i rødt med blå detaljer. I år 2000 ble det kjøpt inn nye kirketekstiler: messehagler, stola, antependium og klede på lesepulten og prekestolen.

Altertavlen «Jesus viser seg ved Tiberiassjøen» av Th. Mattiasen følger opp det nyklassisistiske idealet fra bilde til utstyr med detaljer og en avart av et entablatur. Motivet viser disiplene som på den oppstandne Jesu befaling, kaster garnene på den andre siden. Like etter gir han dem misjonsbefalingen, som teksten under bildet er hentet fra.

Kirken ble gitt i gave av isenkramhandler og generalkonsul Ingwald Nielsen, som med dette ønsket å minnes sine foreldre, som bodde i Blomvåg, hvor også han selv var født og vokste opp før han dro til Bergen for å søke arbeid. Faren omkom på havet. Da Nielsen hadde slått seg opp som forretningsmann i Oslo og ble utfordret av bygdebarn, besluttet han at han skulle gi hjembygden redningsbåt og kirke. Og kirken måtte ligge akkurat på det stedet hvor låven til Hellemann Blomvågnes lå. Den lå ytterst på knausen, med flott sikt ned mot Blomvåg brygge og vid utsikt mot fjorden utenfor og bortenfor.

Tomt, grunnmur og atkomstvei skulle lokalbefolkningen ordne med. Resten skulle giveren bekoste. Gjennom innsamling og dugnad ble grunnmuren bygget av stein tatt ut på stedet.

Ingwald Nielsen bodde i Oslo, men han engasjerte arkitekten Carl Berner, som dro den lange veien for å ta tomten og arbeidet i øyesyn. Arkitekten fulgte på samme tid byggingen av Ris kirke i Oslo, hvor han hadde vunnet arkitektkonkurransen i 1921. Ingwald Nielsen døde sommeren før kirken sto ferdig, bare 58 år gammel.

• kirke