Blas Cabrera Felipe

Felipe hadde sin utdannelse i fysikk og matematikk fra universitetet i Madrid, hvor han også tok en doktorgrad i fysikk i 1901. Han var eksperimentalfysiker. I 1905 fikk han en lærerstilling ved Universidad Central de Madrid (hvor han hadde studert), og i 1910 ble han direktør for de fysiske forskningsinstituttene Laboratorio de Investigaciones Físicas. I kraft av denne stillingen kom han til å bidra sterkt til forskning og utvikling på fysikkens område i Spania. Han ble også gitt mulighet til å gjennomføre forskningsopphold ved flere europeiske forskningsmiljøer, blant annet i Sveits, Tyskland og Frankrike. Deretter vendte han tilbake til laboratoriet i Spania og fortsatte sin forskning på magnetisme.

Som forsker var han produktiv; mellom 1910 og 1934 publiserte han rundt 110 vitenskapelige arbeider og kommenterte 180 artikler om magnetisme.

Etter utbruddet av Den spanske borgerkrig valgte Cabrera å oppholde seg i utlandet. Blant annet ble han i 1937 president i Det internasjonale byrå for mål og vekt (Bureau International des Poids et Mesures) i Paris. Da Franco forlangte at han måtte gå av fra denne stillingen i 1941, valgte han å gå i frivillig eksil i Mexico. Her ble han hjertlig mottatt og aksepterte en stilling ved Fakultet for informatikk ved Universidad Nacional Autónoma de México, hvor han etter hvert ble professor i atomfysikk og fysikkhistorie. I 1944 publiserte han sitt siste verk; El magnetismo de la Materia (Materialenes magnetiske egenskaper).

Blas Cabrera Felipes anseelse i de spanske vitenskapelige kretser kan understrekes ved at han var vert ved Albert Einsteins besøk i Spania i 1923.

• fysikk
• magnetisme