Jakob var konge av Skottland  fra 1567 til 1625 og av England, Skottland og Irland i perioden 1603-1625. Han var sønn av Maria Stuarts og Henry Stuart, Lord Darnley. Han ble etterfulgt av sønnen Karl 1.

Jakob ble tatt til konge i Skotland som ettårsgammelt barn, da moren ble tvunget til å abdisere (1567). I Skottland brukte han tittelen Jakob 6. Han følte seg mest hjemme der og snakket hele sitt liv med skotsk aksent. Også i sine bøker brukte han skotsk dialekt. I sitt forfatterskap behandler han emner fra religion, statskunst og verslære. Som konge fikk han bedre ettermæle i Skottland enn i England. I sitt attende år brøt han med sine høyadelige rådgivere og overtok selv styret. Baronene måtte gi avkall på den nesten eneveldige makt de hadde lagt seg til i landet, og Jakob bygde opp den samme sterke kongeautoritet i Skottland som Elizabeth 1 hadde grunnfestet i England.

Jakob tok uten tvil sikte på Englands trone, og oppnådde den i 1603, da Elizabeth før sin død utpekte ham til arving. Han ble den første konge over begge rikene, med Irland, men for å oppnå dette hadde han gått meget langt i opportunisme.

Jakob valgte ofte kompromisser som grenset til bevisst dobbeltspill. Dette gjelder også i religionsspørsmål, blant annet søkte han å knytte både katolikker (Spania) og protestanter (Fredrik av Pfalz) til seg gjennom sine barns ekteskap. Parlamentet forhindret det spanske ekteskapet, og England gikk inn i krigen mot Spania.

Striden med Parlamentet ble et hovedtrekk i Jakobs engelske politikk. Her førte han Elizabeths linje videre, og godkjente ikke Parlamentet som fullmyndig politisk instans. Men som praktisk politiker sto han tilbake for Elizabeth, og maktet ikke å lede Parlamentet eller skaffe sine tilhengere førerskap der. Parlamentet, derimot, formet stadig tydeligere sitt maktkrav som en programsak, og i så måte ble Jakobs regjeringstid en opptakt til det store opprøret som førte hans etterfølger til retterstedet. Han ble etterfulgt av sønnen Karl 1.

I 1604 innkalte Jakob til en konferanse i Hampton Court for at representanter for den engelske kirke og puritanerne kunne diskutere religiøse spørsmål. På møtet ble det besluttet at det skulle lages en ny engelsk oversettelse av Bibelen. Den autoriserte utgaven var et resultat av et samarbeid mellom medlemmene i seks ulike oversettelseskomiteer og ble utgitt på glitrende engelsk prosa i 1611. Oversettelsen brukes den dag i dag og kalles for King James' Version.

Jakob giftet seg med Anne, søster av Christian 4 av Danmark-Norge. Storm og uvær hadde hindret Annes reise over nordsjøen og prinsessen ble dermed værfast i Oslo. Jakob reiste derfor over havet og bryllupet ble feiret i Oslo i november 1589. Han tilbrakte så noen måneder i Danmark før han vendte tilbake til Skottland i mai 1590. Da det danske hoffet så besøkte Skottland sommeren 1590 fikk Jakob vite at flere danske kvinner hadde tilstått bruk av trolldom for å mane fram uværet som hindret Annes reise til Skottland. Alle kvinnene var blitt henrettet for hekseri. Hekseprosesser hadde foregått i Skottland siden slutten av middelalderen, men opplysningene fra Danmark gjorde kongen personlig interessert i tilsynet av hekseprosesser.

I november 1590, etter å ha blitt utsatt for langvarig tortur av sin arbeidsgiver, tilsto den unge tjenestejenta Gilly Duncan at hun og flere andre hekser hadde tatt del i en sammensvergelse mot kong Jakob. De medsammensvorne inkluderte, i følge Duncan, høytstående adelsmenn som sto kongen nær, deriblant Francis Stewart, jarlen av Bothwell. Botwell nektet for anklagene og etter et vellykket statskupp i 1593 sørget han for å bli frikjent av retten. Vitnemålene til Duncan og andre gjorde imidlertid sterkt inntrykk på kongen, som ofte var personlig til stede under avhør og rettssaker. Kongen var kanskje den viktigste drivkraften bak de nasjonale hekseforfølgelsene som varte fra 1590 til 1597. I denne perioden ble omkring 2000 personer ble henrettet for hekseri. Bothwell mistet grepet om makten i 1595, og Jakob tvang jarlen i eksil samme år.

Jakob skrev selv og publiserte avhandlingen Daemonologie i 1597. I boka tar Jakob for seg ulike typer magi og heksekunst, spøkelser, demoner og ånder. William Shakespeare ser ut til å ha hentet inspirasjon fra Daemonologie til teaterstykket Macbeth som skrevet omkring 1606, etter at Jakob var blitt konge av England.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. november 2016 skrev Ola Nordal

Det bør ligge en referansen til King James Bible i denne artikkelen.

20. desember 2016 svarte Peter Lunga

Godt poeng. Jeg har lagt til et avsnitt om det.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.