Belle Gunness

Belle Gunness, født Brynhild Paulsdatter Størsetgjerdet, var en norsk utvandrer til USA som tidlig på 1900-tallet ble kjent og beryktet som USAs største kvinnelige seriemorder. I Midtvesten ble hun nærmest en legende og fikk tilnavnet «Lady Bluebeard» ('fru Blåskjegg').

Hun emigrerte i 1881 fra Selbu i Trøndelag til Chicago i USA, hvor hun amerikaniserte navnet sitt til Belle. I 1884 giftet hun seg med nordmannen Mads (Max) Sorenson fra Drammen, som hun skal ha fått fire barn med.

To av barna skal ha dødd som spedbarn med symptomer på forgiftning. De var begge forsikret. Et hus og en butikk som familien eide, brant også ned. Også disse fikk hun utbetalt forsikringspenger for.

I 1900 døde ektemannen Mads og hun fikk også i dette tilfellet utbetalt en forsikring på 8500 dollar som hun brukte på kjøpet av en stor, staselig gård i den lille byen LaPorte i Indiana, sørøst for Chicago.

1902 giftet hun seg på ny med norskamerikaneren Peter Gunness. Hun fikk angivelig også en sønn med ham våren 1903, men mannen var da allerede død etter et brudd på hodeskallen, noe som ifølge Belles vitnemål skyldtes at han hadde fått en kjøttkvern i hodet. Også i dette tilfellet fikk hun utbetalt forsikringspengene.

I 1908 brant farmen ned til grunnen. På branntomten fant man et hodeløst kvinnelik og liket av tre barn, som sheriffen mente at var Belle og hennes familie. Sheriffen mente at saken var oppklart da han fengslet gårdsgutten Ray Lamphere for mordbrann.

Andrew Helgelien, en av Belles friere, var samtidig forsvunnet. Broren Asle Helgelien hadde mottatt et brev fra Belle om at broren hadde forlatt henne. Han dukket opp etter brannen og begynte egenhendig å grave på branntomten hvor han fant sin bror nedgravd.

Ytterligere graving og etterforskning ble så igangsatt. Under etterforskningen kom det frem at Belle hadde avertert i skandinaviske aviser i USA etter skandinaver med formål om ekteskap. De måtte ha en viss sum penger for å være aktuelle kandidater.

Ifølge den offentlige liksynsmannen ble det funnet levninger etter ti menn og to kvinner, deriblant adoptivdatteren Jenny, som to år tidligere ifølge Belle skulle ha reist til Los Angeles for å studere jus. Det ble også funnet tallrike benfragmenter fra noe man tror kunne stamme fra 30–40 mennesker forskjellige. Ofrene skal ha blitt drept med gift og hammer, og partert med kirurgisk presisjon i seks deler.

Åstedet ble kaldt «Murder Hill» og ble et populært utfartssted for amerikanere. De fartet fra hele landet for å se mordergården mens utgravingene av likene foregikk. Utgravningen ble også behørig dekket av verdenspressen.

1908, samme året som brannen, ble gårdsgutten Ray Lamphere dømt for medvirkning til drap og brannstiftelse, men retten unnlot å tiltale ham for drap på grunn av usikkerheten om Belles skjebne.

I USAs kriminalannaler figurerer Belle Gunness som en av de kaldblodigste og uhyggeligste blant massemordere. Etter all sannsynlighet overlevde Belle Gunness brannen. Hun ble en legende i hele USA og hun ble observert over hele kontinentet i mange år fremover. Men det er aldri klarlagt hvor hun egentlig ble av.