Bakı

«Flammetårnene» er eksempler på moderne arkitektur i Bakı.

Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0
Qız qalası («Jomfrutårnet») i Bakı er fra 1100-tallet og på UNESCOs verdensarvliste.
Av .

Fra et teppemarked i Baki.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bakı er hovedstad i Aserbajdsjan, beliggende ved en liten bukt i Det kaspiske hav på sørsiden av halvøya Apsjeron. Byen har rundt 2,3 millioner innbyggere (2020).

Faktaboks

uttale:
bakˈı
også kjent som:
Baku

Næringsliv

Oljeindustri danner grunnlaget for økonomien i Bakı. Byen var, med basis i oljeindustrien, en kosmopolitisk by allerede rundt 1900. Oljefeltene ligger vesentlig i området Kirmaku nord for Bakı og ute i Det kaspiske hav. Ved begynnelsen av 1900-tallet kom 59 prosent av verdens oljeproduksjon fra dette området. Senere avtok dette og i 1990 var produksjonen redusert til kun 2,2 prosent av den samlede produksjonen i Sovjetunionen (som Aserbajdsjan da var en del av). Vestlige oljefirmaer har fra første del av 1990-årene engasjert seg i området.

I Bakı ligger store oljeraffinerier med en betydelig og variert kjemisk industri, skipsverft, tekstil- og mekanisk industri, blant annet med produksjon av utstyr til oljeindustrien. Det går en oljerørledning til Batumi (Georgia) ved Svartehavet. To tredjedeler av oljen skipes ut via den nye oljehavnen på østsiden av Apsjeronhalvøya.

Bybeskrivelse

I den tatarisk-persiske gamlebyen ligger khanenes palass og mange andre bygninger fra 1400-tallet. I nybyen ligger jernbanestasjon, offentlige bygninger, boligstrøk og tunnelbane. Bakı har universitet, konservatorium og andre høyere læreanstalter, og flere teatre og museer. Deler av bykjernen står på UNESCOs verdensarvliste.

Historikk

Bakı var persisk i tiden 1509–1723, så russisk, men igjen persisk i årene 1735–1806, deretter russisk. Byen var besatt av britiske tropper i 1918–1919, etter første verdenskrig. Fra 1918 var Bakı hovedstad i Aserbajdsjan, som var en selvstendig stat en kort periode fra 1918 til 1920, før landet ble innlemmet i Sovjetunionen, som det var en del av frem til 1991.

Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde armenerne en fremtredende plass i Bakıs næringsliv. De hadde store kapitalinteresser, nesten 30 prosent av alle bedrifter tilhørte armenerne, dessuten en fjerdedel av fagarbeiderne. Aserbajdsjanernes rolle var mindre fremtredende enn armenernes, noe som førte til sosiale og etniske spenninger som resulterte i en pogrom mot armenerne i 1905.

13.–14. januar 1990 organiserte aserbajdsjanske flyktninger fra Armenia en pogrom mot byens armenske befolkning (180 000 i 1989) med mange drepte og sårede. Natten til 20. januar gikk sovjetiske panserstyrker til angrep og utførte en massakre av sivilbefolkningen (170 drepte, 370 sårede, 321 savnede ifølge offisielle aserbajdsjanske kilder).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg